– Min mors høyeste ønske var at noen kunne finne opp en maskin som vasket familiens tøy. Og mens min bestefar brukte én uke på å reise fra Finnmark til Oslo, har jeg selv nettopp kommet tilbake fra én uke på New Zealand der jeg besøkte datteren min. Og da jeg var kommet vel hjem, hadde robotstøvsugeren rengjort huset mitt.
Hensikten med å fortelle dette var å minne oss om hvor mye billig og lett tilgjengelig energi betyr for oss alle sammen.
– Historiene forteller oss hvilken frihet energi gir oss, og hvordan den forenkler livene våre. Og det koker ikke ned til om vi bruker vannkraft, vindkraft eller fossile brensler. Vi trenger alt.
Karl Eirik Schjøtt Pedersen, adm. dir. i Norsk olje og gass, holdt ett av to hovedinnlegg på Hydrocarbon Habitats-seminaret i Stavanger den 28.februar («The Norwegian oil industry: A 100 year perspective»). Hensikten hans var å filosofere rundt den betydningen olje- og gassindustrien vil ha i framtiden, både for verden og – ikke minst – det norske samfunnet.
Energi gir frihet
– Er vi villige til å gi opp den friheten billig energi gir oss? spurte han retorisk.
– Og hvis svaret er nei, er det da rimelig at de som i dag ikke har tilgang til billig energi blir nektet den friheten vi har fått?
Svaret var – ikke overraskende – definitivt ikke.
Konsekvensen er innlysende: Framtidens energiforbruk vil øke samtidig som velstanden øker i mange land og i alle verdensdeler.
– Beregninger viser at energiforbruket vil fordoble seg gjennom dette århundret, minner Schjøtt-Pedersen oss om.
Men hvor skal all denne energien komme fra?
Sol- og vindenergi er i skuddet. Men de kildene kan ikke i overskuelig framtid alene gi oss all den energien vi trenger. For på tross av at batteriteknologien har gjort store framskritt, vil det fortsatt være en utfordring å gå over til fornybar energi for tungtransport på vei, skipstransport, flytransport og store deler av industrien.
Verden trenger olje
– I 2040 vil olje derfor fortsatt stå for 60 prosent av energiforbruket som transport krever – mot 92 prosent i dag, i henholdt til World Energy Scenarios 2016.
Det er altså ikke slik – som mange later til å tro – at vi kan gå inn i en «fossilfri» framtid allerede i morgen.
– Fornybare energikilder vil ikke fullt ut kunne erstatte fossile energikilder, og overgangen fra kull, olje og gass vil ta lang tid.
Det blir da et åpent spørsmål om verden har nok olje til å dekke det kommende behovet. For selv om behovet for olje vil avta, i henhold til de fleste prognosene, vil produksjonen fra eksisterende felt avta enda raskere.
– Spørsmålet er derfor ikke om verden trenger mer olje og gass. Spørsmålet er om hvor denne oljen og gassen skal produseres.
Her kjente geologene seg selvsagt igjen. For dem er det godt å vite at verden har behov for dem.
Schjøtt Pedersen tok et historisk tilbakeblikk. Vi kan som kjent lære av historien.
– Vi må velge den linjen vi har fulgt gjennom flere tusen år. Vi har utnyttet våre naturlige ressurser, det være seg mineraler, tømmer, fisk, vannkraft og olje, til å skape den velstanden vi har i dag.
«Mer enn 80 prosent av verdens energi kommer i dag fra kull, olje eler gass
Ut med kull
Schjøtt Pedersen trakk også fram at Norge er en betydelig gass-eksportør. Mengden gass vi eksporterer til Europa er 90 ganger større enn den vannkraften vi selger til utlandet
– Den energien som norsk gass gir er 14 ganger større enn den som vannkraften gir, presiserte han.
– Det er mange som blir svært overrasket over dette faktum.
Som en konsekvens av denne eksporten, har for eksempel Storbritannia eliminert bruken av kull og redusert utslippene sine med 42 prosent. Samtidig som økonomien har vokst med to tredjedeler.
– Dette hadde ikke vært mulig uten norsk gass.
– Men vi kan gå enda et skritt videre. Norsk gass kan gjøres utslippsfri ved å konvertere den til hydrogen gjennom å lagre CO2.
Karl Eirik Schjøtt Pedersen avsluttet med å påpeke at Norge som energinasjon kan velge å være med i en teknologiutvikling der både fornybar energi og fossil energi spiller en rolle.
For vår egen del konkluderte vi med at Norge (og verden) vil trenge geologer, geofysikere og reservoaringeniører enda i mange år.