– Denne problemstillingen har vi kjent til i noen år. Den teknologien som kreves til elektriske biler og til fossilfri elproduksjon krever mange flere metaller og langt større volumer enn det som er tilfelle med tradisjonelle biler, sier Håvard Gautneb, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Geologen refererer til brevet fra Natural History Museum i London og deres uttalte bekymring for et sterkt press på verdens mineralressurser som en følge av det grønne skiftet (GEO 01/2017: «På vei inn i en ny steinalder»).
Gautneb har som Norges representant i EU-kommisjonens arbeidsgruppe for kritiske materialer god innsikt i problematikken. I juni i år startet den for øvrig arbeidet med en ny, oppdatert oversikt. Dette blir den fjerde i rekken, og arbeidet skal være ferdig om ett år.
Det er 3 parallelle veier til å hjelpe på den forventede økningen i etterspørselen etter metaller, påpeker Gautneb.
– For det første er det nødvendig å kartlegge hvor ressursene av de kritiske råstoffene finnes. På NGU har vi således sett økt internasjonal interesse for norske forekomster av blant annet kobolt, kobber og sjeldne jordartsmetaller. Norge og NGU deltar også i flere forskningsprogrammer for å sammenstille oversikter over Europas energikritiske råmaterialer.
På den måten kan politikerne våre fatte gode beslutninger med hensyn til hvordan vi forvalter dem, og industriselskaper kan detaljundersøke med tanke på produksjon, fremholder Gautneb.
– For det andre er det stor forskningsaktivitet vedrørende forbedring av teknologien hvor formålet å bruke mindre av de kritiske grunnstoffene, slik som kobolt og dysprosium. For få år siden var for eksempel forholdet mellom kobolt og nikkel 8:1 i oppladbare batterier. I den nyeste teknologien av batterier er dette forholdet nede i 1:1
– For det tredje må resirkuleringsgraden av de energi kritiske metallene økes. På dette feltet forskes det også intenst, og for noen materialer har det vært mulig å øke gjenvinningsgraden betydelig. Men det er ofte ikke helt uten problemer. Vi opplever nemlig ofte at resirkulerte materialer må brukes til noe annet enn det som var primæranvendelsen.
Det er selvsagt vanskelig – for ikke å si umulig – å forutsi hvilken teknologi som er dominerende i 2050.
– Forskere, politikere og industrien er imidlertid enige i at, til tross for bedre teknologi og økt gjenvinning, så kommer forbruket av energikritiske råstoffer til å øke så kraftig at nye forekomster må settes i produksjon. Det er ganske enkelt ingen vei utenom.
Det er det ikke alle som liker, og for motstandere av gruvedrift på norsk jord har geologen derfor dårlige nyheter.
– Siden geopolitiske forhold også spiller en rolle, så må Europa forberede seg på økt produksjon fra eget område, og Norge er så absolutt en del av Europa, sier Håvard Gautneb.