– Mineraler er innsatsfaktoren i all industri, og vi hadde ønsket at regjeringen hadde hørt på vårt krav om et statlig mineralselskap, eller i det minste at mineralnæringen hadde kommet på lista over områdene som kan få del i disse 60 milliardene i statlige lån og garantier, sier Anita Johansen, leder i Arbeidsmandsforbundet, ifølge FriFagbevegelse.
23. juni lanserte regjeringen Veikart grønt industriløft. Her peker de på 100 tiltak som ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kan bidra til å skape flere lønnsomme jobber, få opp investeringene på fastlandet, øke eksporten og bidra til utslippskutt.
Regjeringen trekker frem syv industrier eller innsatsområder med store vekstmuligheter; havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi og prosessindustri.
Regjeringen vil legge til rette for en raskere utvikling av prosjekter innenfor disse områdene, blant annet gjennom sterkere kapitalvirkemidler.
– Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Behovet for slik statlig risikoavlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i pressemeldingen.
Geo365.no: Norge må lede an
Men mineralnæringen vil altså ikke få del i dette gildet. Og det er Johansen lite fornøyd med.
FriFagbevegelse påpeker imidlertid at det i dokumentet fra regjeringen nevnes at mineraler og metaller er en forutsetning for det grønne skiftet.
En stor del av verdens mineral- og metallutvinning og prosessering skjer i tillegg utenfor Europa, noe som gjør industrielle verdikjeder i Norge og andre europeiske land mer utsatt når det gjelder forutsigbar tilgang på denne type råvarer. Det er derfor viktig å øke norsk industris tilgang til kritiske råvarer. Dette må skje gjennom handel, gjenvinning og økt aktivitet og verdiskaping i norsk mineralnæring, med mål om at den blir verdens mest bærekraftige på sitt område.
Norge og Norden har et stort potensial for ytterligere produksjon av kritiske mineralressurser. Ifølge en rapport utarbeidet av nordiske geologiske undersøkelser i 2021, kan Norden sikre forsyningen av «nesten samtlige metaller og mineraler som er nødvendige for det grønne skiftet», kan det leses i veikartet.
– Dette er veldig bra, kommenterer Johansen og påpeker at hun er fornøyd med de punktene i tiltakslisten som omhandler mineralnæringen:
- Regjeringen vil utarbeide en mineralstrategi. Arbeidet forventes ferdigstilt høsten 2022. Gitt betydningen av mineraler for grønn omstilling er det naturlig å se arbeidet med det grønne industriløftet og mineralstrategien i sammenheng.
- Regjeringen vil vurdere anbefalingene til Minerallovutvalget, som leverer sin utredning om endringer i mineralloven i juni 2022. Utvalget skal blant annet se på hvordan man kan legge bedre til rette for bærekraftig mineralutvinning i Norge.
- Regjeringen vil videreføre den pågående åpningsprosessen for havbunnsmineraler i tråd med havbunnsmineralloven, basert på fastsatt program for konsekvensutredning og oppdrag gitt til Olje-direktoratet angående ressursvurdering.
- Regjeringen vil bidra til å utvikle europeiske verdikjeder for kritiske råvarer, herunder utvinning, prosessering og gjenvinning, blant annet gjennom strategisk industripartnerskap med EU og utvalgte land. Målet er å sikre de involverte parter forutsigbar og stabil tilgang til slike råvarer over tid.
– Det er bra at regjeringen nå vil tilrettelegge for økt mineralnæring i Norge. Med våre miljøstandarder og et tett samarbeid mellom politikere, gruveselskaper og fagbevegelsen kan vi vise at våre fagfolk får tak i mineralene verden trenger med minimale naturinngrep, avslutter Anita Johansen.
Geo365.no: Ønsker statlig mineralkapital