Halfdan Carstens
Geofysikeren legger frem et helt nytt kart over Barentshavet. For den ukyndige er det bare noen fargeklatter – tett i noen områder, sparsomt i andre – spredt utover et enkelt rutenett.
Men vi snakker ikke om en barnetegning, langt fra om noe kunstverk, i stedet er kartet et resultat av mange års forskning, utvikling og datainnsamling. Det viser resistivitetsanomalier (EM-anomalier) fra forskjellige stratigrafiske nivåer. Og det presenterer et helt annet bilde av undergrunnen enn det de seismiske dataene kan makte.
Sammen kan de være krutt. For når seismikken melder pass, kan EM-data gi nye ideer og impulser. Vi kan komme nærmere spørsmålet om hvor oljen og gassen har gjemt seg.
– Dette er første gangen vi presenterer data på denne måten overfor kundene. Men selv om ingen kan bruke informasjonen til å evaluere prospekter på en seriøs måte, ønsker vi ikke å publisere det ennå, forteller Stein Fanavoll i EMGS, og skuffer samtidig alle dem som hadde håpet på noen ledetråder.
Fanavoll er geofysiker og en erfaren tolker av seismiske data. Nå har han gjennom elleve år i EMGS tolket elektromagnetiske data og samtidig sammenholdt resultatene med seismikk. Konklusjonene hans har blitt presentert på diverse vitenskapelige konferanser.
Men før vi ser mer på Barentshavet, og de mulighetene denne teknologien gir i dette store området, la oss høre litt om de siste fremskrittene innen EM-teknologi.
Ny, overraskende viten
– Gitt at det ikke er noe signifikant utslag på resistivitetsmålingene, at det ikke er anomale verdier i forhold til bakgrunnsstøyen, ja da er det all grunn til tro at prospektet som evalueres ikke er særlig stort. Forklaringen er at størrelsen på de elektromagnetiske anomaliene er sensitive i forhold til volum, forklarer Fanavoll.
Dette er ny kunnskap. Da havbunnslogging – eller CSEM[1] som det nå heter – ble introdusert tidlig på 2000-tallet (GEO 01/2002), var det få eller ingen som så for seg denne muligheten for å anslå volumer. Det var vanskelig nok å overbevise skeptikerne om at havbunnslogging virket på samme vis som bruk av elektromagnetiske bølger i borhullslogging. Men nå er erfaringsmaterialet verden over så omfattende at forskerne i EMGS mener å kunne dokumentere at små olje- og gassakkumulasjoner gir små eller ingen utslag, mens akkumulasjoner over en viss størrelse gir distinkte anomalier.
– Vi går nå så langt at vi til og med beregner volumet av et prospekt basert på EM-data, forteller Fanavoll.
Dette er helt klart et «kvantesprang» sammenlignet med hvordan metoden ble brukt for bare fem-seks år siden.
– Derfor er det naturlig å spørre hvorfor letebrønner blir plassert innenfor lukninger som ikke har en EM-anomali. De vil enten være «tørre», eller mengden hydrokarboner vil være for små til at de er kommersielle. Det kan selvsagt være gode grunner for at metoden ikke virker, og at eventuell olje eller gass ikke blir registrert med elektromagnetiske målinger, men da er det nødvendig å forsikre seg mot dette ved sette seg grundig inn i geologien samt gjøre et sensitivitetsstudium, mener Fanavoll.
Fanavoll legger likevel ikke skjul på at vi har å gjøre med ny teknologi som fortsatt ikke er fullt ut forstått. Samtidig mener han at akkurat det ikke skal være en unnskyldning for å se bort fra EM-data.
Når frykten tar overhånd
EMGS har gjort atskillige målinger, verden over, i en rekke forskjellige bassenger med varierende litologi og geologisk utvikling. Heldigvis har selskapet også ført statistikk over hvordan målingene forholder seg til brønnresultater, der det foreligger slike.
Er funn av olje eller gass assosiert med en EM-anomali («sann positiv»)? Kan tørre brønner knyttes til manglende anomali («sann negativ»)? Er det gjort funn uten at det er målt en anomali («falsk negativ»)? Er det boret tørre brønner til tross for at det er påvist en anomali («falsk positiv»)? (Se GEO ExPro nr. 4/2007: «The Luva Gas Field: Detailed Analyses Reveal Subtle Analyses»).
– Statistikken viser at det ikke har blitt gjort et eneste signifikant funn uten at det samtidig er målt en resistivitetsanomali, fremholder Fanavoll.
Det statistiske materialet utgjør mer enn 80 letebrønner. Jonny Hesthammer, tidligere letesjef i Rocksource, nå adm. direktør i Atlantic Petroleum (GEO 08/2012; «Enda en nykommer»), har i en artikkel i The Leading Edge (2010), hvor Fanavoll er medforfatter, demonstrert at funnbrønner er assosiert med EM-anomalier hvor normalisert anomal respons (NAR) er større enn 15 prosent.
Påstanden er altså at brønner boret på prospekter med «svake anomalier» er tørre, men med en «sterk anomali» øker sjansen for funn betraktelig.
– Dessverre viser materialet også at «falske positive» målinger (EM-anomali assosiert med tørre brønner) leder til skuffelser. Forklaringen er høymotstandslag frembragt av laterale variasjoner i litologi. Det viser at det er viktig å forstå geologien når EM-data evalueres.
– Når det likevel blir boret på «svake anomalier», er det en kombinasjon av mangelfull geologisk kunnskap (lav regionalgeologisk kontroll) og utenomfaglige beveggrunner. Det finnes for eksempel tørre brønner på norsk sokkel på prospekter med et betydelig oppsidepotensial, og som det på grunn av størrelsen har vært vanskelig å unngå.
Samtidig minner geofysikeren om det paradoksale i at det er fullt ut akseptabelt å bore en tørr brønn basert på seismiske data, mens det nærmest er skandaløst å bore en tørr brønn der det er tatt en beslutning med bakgrunn i EM-data. Fanavoll fremhever i samme åndedrag at CSEM slett ikke skal erstatte seismikk. Metoden er ment som et supplement. Ingen må lenger tro at den skal gi et fasitsvar. Ved å inkludere EM-data i risking, gjennom kvantifisering av usikkerheter samt sannsynlighets- og volumberegninger, er det mulig å beregne en ny forventet verdi av et prospekt, og derved påvirke borestrategi.
– Det kan enkelte ganger virke som om frykten for å gjøre en feil, «tabbe seg ut», er større enn ønsket om suksess, filosoferer Fanavoll, og sikter selvsagt til at EM fortsatt er omstridt, og at det derfor er lett å vike unna. For fallhøyden er – som alltid – stor for dem som går «egne veier».
Suksess i Barentshavet
Går vi tilbake til Barentshavet, mener Fanavoll at historiske data gir grunnlag for å tro på EM.
– I henhold til våre beregninger er 17 av 20 brønner med EM riktig predikert dersom vi tar i betraktning den økonomiske verdien av boringen. Alle steder der det har blitt påvist en signifikant anomali, enten i forkant eller etterkant, har det blitt gjort funn.
– 3 av 20 ga ikke grunnlag for en klar konklusjon, men for én av dem har senere inversjon fått frem en meget klar anomali. En annen vet vi foreløpig ikke nok om, og for den siste er dataene for gamle til at vi trekker en klar konklusjon.
Geofysikeren trekker igjen frem kartet over Barentshavet med alle de fine fargene. Det er en sammenstilling av multiklient data målt gjennom tre sesonger. De prospektive nivåene avhenger av hvilket basseng vi ser på, og derfor skiller ikke kartet mellom stratigrafisk grunne og dype prospekter. Anomaliene representerer prospekter med alder fra trias til tertiær.
– Anomaliene er så klare, mange og store at de ikke kan overses, mener Fanavoll.
Han får støtte av Bent Kjølhamar i TGS.
– På seismiske data har vi sett det vi tolker som prograderende systemer av tidlig trias alder vest for Hoopforkastningskomplekset. Vi har betraktet disse som interessante ledetråder («leads»), og nå forteller EMGS at de har målt distinkte EM-anomalier i de samme intervallene. I beste fall snakker vi om kombinerte strukturelle og stratigrafiske feller fylt med hydrokarboner.
Annen bruk
Da EM-metoden ble introdusert for drøyt ti år siden, var tonen at det var mulig å påvise olje og gass før boring. Det er fortsatt i og for seg riktig, men erfaringen viser at det ikke alltid er like enkelt.
Fanavoll påpeker at det har skjedd en formidabel utvikling på disse få årene, og at de har et helt annet syn på bruken i dag enn den gang, både på godt og vondt.
«Vondt», fordi det tross alt tar litt tid å utvikle og introdusere ny teknologi, at det alltid vil være skjær i sjøen i en slik prosess, og «godt» fordi det viser seg at dette er teknologi som har vist seg svært nyttig, og ikke minst at den vil bli enda mer nyttig i fremtiden. Det siste skyldes ikke minst at CSEM med hell har blitt brukt som et geologisk verktøy. Det er ganske nytt.
– Vi har sett mange eksempler på at CSEM nå anvendes i strukturell kartlegging der salt og basalt gjør seismisk avbildning vanskelig.
– Flere selskaper har initiert undersøkelser hvor avbildning av undergrunnen, ikke påvisning av hydrokarbonanomalier, har vært motivasjonen.
På EM-konferansen i mai vil Michael Hoversten i Chevron vise et eksempel fra britisk sokkel. I sitt sammendrag skriver han følgende: «… high quality CSEM and MMT data can provide significant information to reduce uncertainty in base basalt picks and to modify seismic interpretations of the base of basalt as well as sediment constraining basement depths.»
Monitorering og avgrensning av olje- og gassfelt kan også være et bruksområde for EM i følge ekspertene.
– Selv om den vertikale oppløsningen er dårlig, er den horisontale oppløsningen god, og nettopp dette gir muligheten for å avgrense et felt, sier Fanavoll.
Fanavoll viser til en tørr brønn på Troll som ble boret utenfor feltet som et ledd i avgrensningen. Mens feltet slår ut med en klar anomali, viser EM-målingene ingen utslag der den tørre brønnen ble boret.
– Det kan altså være verdt bryet å gjøre EM før boring av avgrensningsbrønner, kommenterer Fanavoll lakonisk.
Stort oppsidepotensial
CSEM ble introdusert tidlig på 2000-tallet. Noen få trodde dette var teknologien som skulle påvise hydrokarboner direkte og nærmest gjøre seismikk overflødig. Det var feil.
I dag er tonen betydelig mer edruelig. Men med en rivende utvikling i innsamling, prosessering og avbildning har det vist seg at mange oljeselskaper har konkludert met at metoden er verdifull i leting etter nye forekomster. Først og fremst som et «de-riskingsverktøy», men i større og større grad også som støtte til geologiske tolkninger der seismikken kommer til kort.
– Vi må også huske at det bare er elleve år siden metoden ble introdusert. Det er kort tid i teknologiverdenen. Det er derfor all grunn til å se lyst på fremtiden for CSEM. Oppsidepotensialet er stort, fremholder Stein Fanavoll.