– Har vi gått tom for nye ideer, spurte Kjersti Dahle retorisk.
Direktøren for Teknologi, analyser og samhandling i Oljedirektoratet var blant de innledende foredragsholderne under konferansen NCS Exploration Strategy i Stavanger sent i november. Strategy-konferansen regnes som det årlige møtestedet der aktørene på norsk sokkel deler sine tanker og planer knyttet til leting.
De seneste årene har fokuset for oljeselskapene som opererer på norsk sokkel vært nærfeltsleting, altså å finne nye, som regel nokså små, forekomster nær eksisterende infrastruktur.
Strategien er logisk og profitabel. Små funn som raskt kan settes i produksjon ved å kobles opp til produserende felter er gjerne svært lønnsomme med kort tilbakebetalingstid, samtidig som de bidrar til å forlenge levetiden til de større feltene. Feltnære funn bidrar i mange tilfeller også til å redusere utslippene per fat for feltene de knyttes opp mot.
Dahle kunne fortelle oss at i perioden 2018 – 2022 var andelen nærfeltsbrønner på norsk sokkel hele 77 prosent (121 brønner). Kun 23 prosent av brønnene (36) hadde som mål å gjøre funn i nye områder.
Statistikken stemmer godt overens med flere av de store selskapenes uttalte mål – 80 prosent av brønnene skal bores nært eksisterende felter, 20 prosent skal bores for å påvise nye prospektive områder.
Nærfeltsleting er altså lukrativt for selskapene (og for staten), men bidrar ikke betydelig til å øke påviste ressurser på norsk sokkel. Oljedirektoratet har gjentatte ganger advart oss mot at produksjonen på norsk sokkel vil begynne å falle ved slutten av dette tiåret. Om ressurstilveksten er lav, vil fallet mellom 2030 og 2040 bli dramatisk.
Høy ressurstilvekst, som altså krever mer leting i umodne områder, kan derimot bidra til at produksjonen på norsk sokkel faller langt langsommere (ca. en halvering fra dagens nivå til 2050 i et «best case»). Dahle oppfordret selskapene til mer leting i Barentshavet spesielt, der Oljedirektoratet mener mesteparten av de ressursene vi har til gode å finne, befinner seg.
Anders Wittemann i Wittemann E&P Consulting kunne bekrefte at norsk sokkel er et lønnsomt sted å være for de som driver letevirksomhet. For hver krone som ble lagt ned i letebrønner i 2023, har selskapene fått 3,20 kroner tilbake i form av verdien av funnene. Etter skatt.
I lys av selskapenes fokus på nærfeltsleting, stilte Wittemann spørsmål om hvorvidt suksessratene og lønnsomheten faktisk har vært for høye. De vitner nemlig om at leteselskapene i liten grad tar sjanser – leting i nye områder, der suksessraten riktignok kan forventes å være lavere, men de potensielle funnene langt større.

– Det har aldri vært en bedre tid i historien for å drive høyrisiko-leting, fremholdt Wittemann, som først og fremst siktet til gass i lys av at Norge har blitt Europas viktigste leverandør av denne energibæreren.
– Selskapene har høy inntjening, det er gode utsikter for vedvarende høye gasspriser i fremtiden, vi har god kapasitet i gassinfrastrukturen, norsk gass har mye lavere utslipp enn importert LNG og Oljedirektoratet forteller oss at det finnes store gjenstående ressurser å finne på norsk sokkel, listet han opp.
Wittemann oppsummerte budskapet sitt til letesjefene i forsamlingen i to ord: «Increase risk!».