Energidepartementet har startet arbeidet med den 26. konsesjonsrunden på norsk sokkel, etter at Stortinget i mai vedtok forslaget med knapp margin: 85 mot 84 stemmer.
Målet er å lyse ut nye utvinningstillatelser, trolig tidlig i 2026, for å sikre nye funn i umodne områder, der potensialet for større funn er høyere enn i modne områder.
Sokkeldirektoratet (Sodir) er bedt om å starte en nominasjonsprosess der rettighetshavere på sokkelen kan foreslå hvilke arealer som bør utlyses. Disse innspillene, kombinert med direktoratets geologiske vurderinger, vil forme grunnlaget for hvilke blokker som til slutt utlyses.
Nødvendig for å bremse produksjonsfall
Sokkeldirektoratet har lenge advart om et ventet fall i olje- og gassproduksjonen fra tidlig 2030-tall.
Hvor bratt fallet blir, vil blant annet avhenge av fremtidig leteaktivitet og -suksess og teknologisk utvikling. Det er en betydelig forskjell mellom deres optimistiske og pessimistiske anslag. I netto kontantstrøm utgjør differansen ca. 15 000 mrd. kr, nesten tilsvarende verdien av oljefondet.
Ifølge direktoratets Ressursrapport 2024 er 55 prosent av de forventede ressursene på norsk sokkel allerede produsert, og 22 prosent av de gjenværende ressursene er fortsatt uoppdaget.
geo365.no: Det ubønnhørlige vendepunktet
Mens årlige TFO-runder (tildeling i forhåndsdefinerte områder) dekker modne områder, er nummererte konsesjonsrunder som den 26. rettet mot mindre utforskede områder der større funn fortsatt kan gjøres. Den forrige nummererte runden i 2020 resulterte i fire utvinningstillatelser fordelt på syv selskaper.
Trapper opp rundene
Historisk har konsesjonsrundene blitt utlyst i umodne deler av norsk sokkel annethvert år, men den forrige runden fant altså sted i 2020. Nå tar regjeringen grep for å ta igjen det tapte og varsler en tydelig opptrapping: årlige konsesjonsrunder skal sikre jevn tilgang til nytt areal og øke leteaktiviteten.
– Vårt mål er å legge til rette for at vi kan levere olje og gass produsert med lave utslipp så lenge etterspørselen er der. Årlige konsesjonsrunder framover er viktig for å oppnå dette, fremholder energiminister Terje Aasland.
Vil selskapene ta risikoen?
Nye konsesjonsrunder er utvilsomt et stort steg i riktig retning for å øke leteaktiviteten og sannsynligheten for nye, større funn på norsk sokkel. Men vil selskapene agere når nye områder tilgjengeliggjøres?
Sikkert er det uansett at leting er lukrativt. Ifølge Sokkeldirektoratets Ressursrapport 2024 har hver krone investert i leting gitt tre kroner tilbake i funnverdi de siste 20 årene, med lønnsomhet i alle havområder.
De siste årene har industrien prioritert nærfeltleting – små funn nær eksisterende infrastruktur. Dette er lønnsomt og gir rask produksjonsstart, samtidig som det forlenger levetiden til eksisterende felt og reduserer utslipp per fat. Likevel har nærfeltleting bidratt lite til å øke de totale ressursene.
Sodir understreker at leting i umodne områder er nødvendig for å sikre større funn. Mest verdiskapning har kommet gjennom de få, store funnene.
Men selv om nærfeltleting har blitt normen, har ikke selskapene gitt opp å bore brønner i nye, mer umodne områder fullstendig – for flere av de store selskapene er den prosentuelle fordelingen ca. 80/20 nærfeltsbrønner mot såkalte high-impact wells. Og disse 20 prosentene krever tilgang på prospektive, mindre utforskede områder.
Oppstarten av Johan Castberg-feltet i Barentshavet denne våren understreker betydningen av nummerte konsesjonsrunder. Utvinningstillatelsen ble tildelt i 20. konsesjonsrunde i 2009. Årlige konsesjonsrunder kan gi ny giv til norsk sokkel – hvis selskapene griper sjansen.