Under Arendalsuka satte debattarrangør Harbour Energy søkelyset på fremtiden for norsk sokkel, der fallende produksjon, Europas gassbehov og Norges klimamål skaper et krevende dilemma.
Kjersti Dahle, direktør for teknologi, analyser og sameksistens i Sokkeldirektoratet (Sodir), satte scenen:
– I alle våre fremtidsbilder går produksjonen av olje og gass fra norsk sokkel ned, forklarte direktøren.
Dahle viste til figuren i Sodirs Ressursrapport 2024, som illustrerer det uunngåelige produksjonsfallet frem mot 2050.
Sokkeldirektoratet opererer med tre scenarier basert på variabler som leteaktivitet, ressursgrunnlag og teknologiutvikling.
– I 2050 vil vi i beste fall ha halvparten av dagens produksjon, mens vi i det lave scenariet er nær null. I alle baner går produksjonen på norsk sokkel naturlig ned, påpekte Dahle.
Det er verdt å merke seg at det er en betydelig forskjell i produserte volum og netto kontantstrøm mellom deres optimistiske og pessimistiske anslag.
Direktøren understreket behovet for høy leteaktivitet for å bremse produksjonsfallet. Hun påpekte at næringen i stor grad driver nærfeltleting, som er viktig, men at vi også må lete i umodne områder med høyere potensial for større funn.
Sokkeldirektoratet anslår at omkring halvparten av gjenværende ressurser ennå ikke er oppdaget (inkludert uåpnede områder), men dagens funn står ikke i stil med dette potensialet.
Dahle understreket norsk sokkels rolle for å levere gass til Europa – Norge dekker nærmere 30 prosent av EU og Storbritannias forbruk.
Offshore Norge: Mer leting!
Med Dahles vekt på økt leting som bakgrunn, tok Hildegunn Blindheim fra Offshore Norge og Anne Marit Post-Melbye fra Miljøstiftelsen ZERO debatten om hvorvidt dette er veien videre.
Blindheim argumenterte for økt leteaktivitet for å bremse produksjonsfallet, og understreket at selv det mest optimistiske scenariet ikke øker produksjonen, men kun demper nedgangen.
– Norsk olje og gass er renere enn alternativer, og med karbonfangst og -lagring kan vi nå klimamålene, sa hun, og avviste å begrense fremtidige leteaktiviteter til kun rundt infrastruktur.
Post-Melbye anerkjente næringens betydning for arbeidsplasser og verdiskaping, samt Norges rolle som energileverandør til Europa. Likevel motsatte hun seg økt leting. Veien videre er en balansegang mellom leting og fokus på omstilling.
Hun viste til en fersk Menon Economics-rapport som anslår at EUs gassbehov kan falle 90 prosent innen 2040, raskere enn fallet i norsk produksjon.
Blindheim parerte med at Menons rapporter spriker, og at Norge, som også leverer betydelig gass til Storbritannia, vil forbli en foretrukket leverandør takket være gassrørinfrastrukturen og lave utslipp.
Offshore Norge-direktøren mente dessuten at risikoen for en betydelig lavere etterspørsel etter gass i 2040 ikke utgjør en stor risiko for leting, da tiden fra funn til produksjon er mye kortere enn tidligere. Norge leverer dessuten ikke utelukkende gass til EU, men også Storbritannia.
Blindheim fremhevet at elektrifisering er helt nødvendig for at næringen skal nå utslippsmålene for 2030. Hun påpekte fornuften i å knytte små funn fra nærfeltleting opp mot elektrifiserte felt, men advarte mot CO2-avgifter som kan tvinge nedstengning av små plattformer for tidlig.
Post-Melbye mente klimamålene er for svake, og etterlyste insentiver for at olje- og gassbransjen blant annet skal bygge mer havvind.
– Olje- og gassbransjen bør behandles likt som andre industrier vedrørende tilgang til kraft, og om næringen stilles særkrav til utbygging av havvind, vil ikke prosjektene gjennomføres fordi de ikke lenger er lønnsomme. Det er ikke Norge tjent med, sa Blindheim.
Post-Melbye avsluttet med et ønske om kompromiss:
– Kan vi enes om rammer, som å prioritere nærfelt og verne visse områder? Det trenger ikke være radikalt, men vi må dempe polariseringen.
Blindheim var åpen for dialog, men advarte mot begrensninger som svekker Norges konkurransekraft og kredibilitet.
Senere deltok Stein Erlend Skei (Harbour Energy), Linda Monsen Merkesdal (Arbeiderpartiet) og Jon Lereim (BI). De vektla samarbeid om marginale felt, innovative løsninger som å slå sammen små funn, og stabile rammevilkår for å bevare næringens kompetanse i omstillingen til nye næringer.