– Trening er ferskvare. Hvis du står over en uke, merker du det. Derfor konkurrerer jeg fortsatt i spyd, kule og diskos. Det holder meg ung, forklarer Olav Egeland.
Til tross for at han i år fylte 80, er han fortsatt aktiv – både på friidrettsbanen og i yrkeslivet. En arbeidende pensjonist. I disse dager er han adm.dir. i ModelGeo, som han driver sammen med driftsdirektør og forretningspartner gjennom 40 år Ivar Meisingset.
– Olav er bemerkelsesverdig. Han har startet tre vellykkede programvareselskaper – to i yrkesaktiv alder og ett i pensjonsalder, uten å være finansmann eller markedsfører. Hans tekniske fokus er eksepsjonelt, berømmer Meisingset.
Vi sitter rundt kaffebordet i spisestuen i Egelands villa på Vinderen i Oslo. Det lysegule murhuset omgitt av en frodig hage fungerer som hans bosted og som kontorlokaler for ModelGeo.
Selskapet ble startet i 2018 og leverer spesialisert programvare og tjenester innen geologi og geofysikk, hovedsakelig hastighetsmodeller og 3D-visualisering for oljeindustrien.
Programvaren, med store aktører som Equinor og Aker BP på brukerlisten, bygger på Egelands tidligere selskaper. For tospannet er dette nærmest som en hobby å regne. For all del, de tar arbeidet med full seriøsitet og kundene får det de forventer. Samtidig medgir de at selskapet lar dem holde seg aktive i pensjonisttilværelsen.
– Vi tar ikke ut lønn, sier Meisingset, og poengterer med det at ModelGeo drives på lidenskap for faget og bransjen – og følgelig med lave driftskostnader.
Startskuddet
Oljealderen i Norge startet på 1960-tallet. Noen vil kanskje si at startskuddet var lille julaften 1969 da funnet av Ekofisk ble offentliggjort. Andre vil nevne det første oljefunnet på sokkelen i 1967 (Balder). Kanskje kan vi strekke oss tilbake til 1959 med gassfunnet ved Groningen i Nederland, som gjorde at oljeselskapene fattet interesse for de øvrige Nordsjølandene.
Bransjens utvikling har vært formidabel siden den gangen og mange aspekter ved historien har blitt fortalt, som oppbyggingen av et geologisk fagmiljø i landet, en forrykende utvikling innen offshore teknologi, for å ikke snakke om ressursene som har blitt hentet ut til glede for energikonsumenter i og utenfor Europa og den norske velferdsstaten.
En del av historien som kanskje ikke har blitt like godt belyst, er den parallelle utviklingen av geo-relaterte programvarer. Og her har Egeland spilt en nøkkelrolle.
Fra hullkort til visuelle reservoarmodeller
Når det gjelder kapasitet, yteevne og fysisk størrelse, var 1960-tallets datamaskiner noe ganske annet enn de vi alle bruker i dag.
Olav Egeland minnes at han brukte hullkort for å programmere, og de første dataskjermene var rudimentære og monokrome. Operativsystemene var tekstbaserte.
Like fullt hadde datamaskinene mange bruksområder allerede da: vitenskapelige beregninger, militære formål, forretningsdrift, telekommunikasjon med mer. Vi skal heller ikke glemme at i 1969, da Egeland hadde startet i sin første jobb ved IBM, klarte NASA for første gang å sende mennesker til månen, blant annet takket være datamaskiner og dyktige programmerere.
Olav Egeland er utdannet matematiker ved Universitetet i Oslo (UiO), men det var alltid programmering han ville drive med. Informatikk var imidlertid ikke et eget fag da han startet høyere utdanning i 1963, men ble en satsning ved universitetet få år senere.
Hans første erfaring med reservoarmodeller kom da han jobbet ved Institutt for atomenergi (IFA, nå IFE) i avdelingen for anvendt matematikk.
De første årene ved IBM ga ham deretter en solid forståelse for programmering, som han siden skulle kombinere med geologi gjennom hele karrieren.
– For meg var geologi og programmering to sider av samme sak. Geologiske prosesser, som forkastningsdannelse, er komplekse og krever presise modeller for å forstås.
Matematiske modeller benytter numeriske metoder for å finne tilnærmede løsninger på problemer som er vanskelige å løse analytisk.
Mot slutten av 1960-tallet fikk Egeland bryne seg på å løse geologiske problemer med numeriske tilnærminger da han tok hovedfag ved UiO. Oppgaven hans omhandlet spenningsanalyse for å modellere forkastninger i undergrunnen.
– Dette krevde at jeg utviklet programmer for å analysere spenningsdata, noe som gjorde programmering til et verktøy for å løse geologiske problemer. Jeg fant raskt glede i å skape kode som kunne visualisere og analysere komplekse strukturer under jordoverflaten.
Hovedfagsoppgaven har hatt stor betydning for den norske petroleumsindustrien. Programmeringen ga ham erfaring og la grunnlaget for hans første programvare Irap Classic, som ble lansert tidlig på 1980-tallet.
Programmet ble utviklet da Egeland jobbet i Norsk Hydro. Han var selv primus motor på programmeringssiden, men ledet et lite team av utviklere og geologer. Utviklingen var iterativ, med kontinuerlig tilbakemelding fra geologene for å sikre at Irap Classic var brukervennlig, praktisk anvendelig og at det kunne løse stadig nye utfordringer i undergrunnen.
Det geologiske kart- og beregningsprogrammet var et kvantesprang for hvordan oljeselskapene kunne forstå og analysere reservoarer. Programmet lot geologer visualisere og analysere undergrunnsstrukturer i sanntid, der de tidligere hadde måttet gjøre arbeidet manuelt (som håndtegnede kart) eller med statiske modeller.
Resultatet var raskere analysering av reservoarer med økt presisjon, noe som kom til nytte både innen leting og produksjon.
– Interaktivitet og visualisering i sanntid var banebrytende, og programmet var i mange år standarden i oljeindustrien, skyter Meisingset, som også jobbet i Norsk Hydro på den tiden, inn.
Leverte på 3D-behov
Egeland kommersialiserte programmet i 1985 da han startet selskapet Geomatic. Selskapet vokste raskt til å ha nærmere 30 ansatte og på kundelisten var Norsk Hydro, Statoil og internasjonale oljeselskaper.
Geomatic ble finansiert av industrien, og teamet videreutviklet Irap Classic til Irap RMS (RMS: reservoir modeling system).
– Etterfølgeren av Irap Classic ble drevet av industriens behov for 3D-visualisering. Irap Classic var begrenset til 2D. Dette ble en gamechanger for industrien, som nå kunne se reservoarmodellene fra alle vinkler og få en bedre forståelse for undergrunnsstrukturer, forklarer Meisingset.
Foruten overgangen fra 2D- til 3D-visualisering, ble Irap RMS utvidet med en rekke nye, avanserte funksjoner, tilpasset selskapenes behov for mer detaljerte modeller i takt med økende kompleksitet i reservoarene som ble oppdaget på norsk sokkel.
– Geomatic ble en suksess, men krevde også en del administrativt arbeid som jeg delegerte bort for å kunne konsentrere meg fullt og helt om programmeringen. I 1994 solgte jeg selskapet til Smedvig Technologies (i dag eid av amerikanske Emerson) fordi jeg ønsket at systemet skulle leve videre i trygge, industrielle hender, sier Egeland.
Egeland fortsatte som konsulent i selskapet i en karanteneperiode, samtidig som han rettet blikket forover mot nye prosjekter og muligheter.
I all beskjedenhet
Det må være ytterst få som jobber med undergrunnen i petroleumsbransjen i dag som ikke har hørt om Petrel. Den anerkjente tolkningsplattformen, en industristandard, og i dag eid av SLB, er designet for å støtte hele arbeidsflyten fra seismikk til simulering.
Mange vil nok også nikke anerkjennende når de får høre at Petrel opprinnelig var norsk, utviklet av Technoguide. Technoguide ble stiftet av tidligere ansatte i Geomatic, som ønsket å utvikle en PC-utgave av Irap RMS.
Føler du at Petrel er ditt?
– Nei. Men jeg bidro til utviklingen av kompetansen. De personene som startet Technoguide, tok med seg bransjeerfaring og teknisk ekspertise fra Geomatic. Æren tilhører dem, fastslår Egeland.
Beskjedne ord fra mannen som utvilsomt har vært en sentral skikkelse i utviklingen av programvarer som norsk og internasjonal oljeindustri knapt kunne klart seg uten. Men det har aldri vært ære eller lovord som har drevet Olav Egeland. Han ville aldri være en «industrimann», men følge sitt kall som var å utvikle teknologi og løse tekniske utfordringer.
– Programmering er en lidenskap. Jeg trives i boblen der jeg kan fokusere på å skrive en robust kode.
Egeland tar en tankefull pause.
– Utholdenhet er viktig. Mental utholdenhet. For å unngå feil. Jeg programmerer best når jeg er uthvilt, og tar alltid pauser når det trengs for å opprettholde kvaliteten.
Utholdenhet. Uthvilt. Ta pauser når det trengs. Dette er ord og fraser som like gjerne kunne vært ytret i idrettsmiljøet. Det er ikke tilfeldig. Trolig er det heller ikke tilfeldig at 80-åringen fortsatt har energi til å fortsette å jobbe den dag i dag.
Olav Egeland er tross alt en svært habil idrettsmann. Friidrett er hans arena. Og arenaen var definitivt hans da han sikret seg gull i spydkast i veteran-VM i Gainesville i Florida i mars i år.
Igjen er det beskjedenheten som rår. For det var kollega og venn Ivar, som ble med på reisen til Florida, som delte denne opplysningen. Men når kortene først er lagt på bordet, legger Egeland gjerne til at dette ikke var hans første gullmedalje. Europamesterskapet i Toruń i Polen i 2015 og verdensmesterskapet i Daegu i Sør-Korea i 2017 endte like bra. Noen norgesmesterskap har han dertil også kommet seirende ut av.
– Aktivitet, uansett i hvilken form, holder deg frisk, er rådet fra den spreke 80-åringen.
En uventet global suksess
I 1997 startet Egeland selskapet Geocap. Målet var å videreføre Irap Classics filosofi, men med et bredere nedslagsfelt enn RMS-utgaven, og med muligheter for å utvikle egne applikasjoner etter behov.
Programvaren kunne forenkle komplekse arbeidsflyter ved å integrere undergrunnsdata i en lokasjonsbasert plattform. Geocap bygget på Irap Classics ideer om interaktiv modellering, men med bedre grafiske løsninger og mer intuitive verktøy.
Geocap fikk imidlertid aldri noen stor utbredelse i oljebransjen, ifølge Meisingset fordi Irap RMS og Petrel hadde fått solid fotfeste og hadde blitt videreutviklet til å levere på bransjens stadig strengere krav til presise modeller for komplekse reservoarer.
Like fullt har også dette selskapet og denne programvaren blitt en suksess med internasjonal anerkjennelse. Muligheten bød seg fra uventet hold.
I henhold til FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) har alle kyststater, inkludert Norge, rett til en kontinentalsokkel som strekker seg minst 200 nautiske mil fra grunnlinjen. Dersom sokkelen har en naturlig utstrekning utover dette, kan en stat gjøre krav på ytterligere arealer.
Norge og Sokkeldirektoratet har gjennom Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrense i Den internasjonale havbunnsmyndigheten bidratt betydelig til dette arbeidet. Den nylig avdøde seniorgeologen i Sokkeldirektoratet Harald Brekke var en forkjemper for at FN skulle bruke Geocap som hovedverktøy for kyststatenes UNCLOS-søknader.
– Harald kontaktet meg og fortalte meg hvilke funksjonaliteter som måtte til for at kyststatene kunne dokumentere sine krav basert på seismiske data, havbunnstopografi og tverrsnitt, minnes Egeland, som raskt la inn nødvendige koder i programvaren.
Resultatet ble at Geocap fikk mer enn 50 kyststater som kunder, og programvaren ble gullstandarden for alle nasjoner som meldte inn sine krav til FNs dommerpanel.
– Vi holdt kurs over hele verden, fra Fiji til Sankt Petersburg, for å lære opp brukere i Geocap.
Det norske kravet på utvidet sokkel mot nord ble godkjent i 2009 – definert ved hjelp av den norske programvaren.
Olav Egeland kunne nok en gang selge et vellykket selskap, og sikre at det kunne leve videre i trygge, industrielle rammer. Det er norske Geodata som eier Geocap, og ifølge Egeland vil virksomheten kunne bestå for evigheten, for behovet for å dokumentere korrekte beregninger for yttergrenser alltid er aktuelt.
– I hvert fall frem til det blir fred på jord, bemerker Meisingset tørt.
Har gått på skinner
Med salget av Geocap ble Egeland pensjonist, i det minste på papiret. Men enkelte mennesker vil ikke gi seg. De vil fortsette å jobbe. Å skape. Å interagere med bransjen. Det var tilfelle for både Egeland og Meisingset, som derfor startet ModelGeo for å «ha noe å gjøre i pensjonisttilværelsen».
Tempoet er imidlertid nedjustert. De jobber når de føler for det. Som vi vil anta er mye og ofte. For Egeland brukes tiden også med familie og barnebarn. Den storslåtte hagen utenfor Vinderen-villaen krever nok også sine timer. Og ikke minst friidretten. En blir ikke verdensmester kun ved å stille opp på et par turneringer i året.
Selv om karrieren ikke er over, nøler ikke Egeland med å svare på spørsmålet om hvilket arbeid han er mest stolt av når han ser tilbake.
– Det er Irap Classic, som var verdens første interaktive reservoarmodelleringssystem. Det var et resultat av min kombinerte programmerings- og geologiske bakgrunn, og satte en helt ny standard i oljeindustrien.
Han legger til at han føler stor takknemlighet ovenfor alle de gode og dyktige medarbeiderne han har hatt opp gjennom årene.
Olav Egeland fremstår som en person som er lett til sinns. Kanskje ikke så rart, da karrieren hans har vært svært vellykket og hans arbeid og produkter har vært uvurderlige for både utviklingen av Norges største industri og det viktige arbeidet med å fastslå staters grenser til havs.
– Alt har i det store og det hele gått på skinner, bemerker han, men legger til at han flere ganger følte tvil da han solgte selskapene sine og undret seg om tidspunktene var rette.
I retrospekt kan vi konkludere med at de trolig var det.
Det finnes folk som bygger selskaper. Og det finnes folk som bygger verktøy. Olav Egeland har gjort begge deler, men alltid med blikket festet på hva verktøyet kan gjøre for andre. Arven etter norsk oljeindustris stille innovatør er ikke bare programvare og gullmedaljer, men et bevis på at nysgjerrighet og skapervilje aldri pensjoneres.