Jeg har lenge lurt på hvilke skapninger som holdt seg i live på og under den eurasiske innlandsisen under siste istids maksimum for 25 000-18 000 år siden. Da var Norge som kjent fullstendig dekket av is, og det var kaldt, tørt og vindfullt. Vi kan sammenligne miljøet med hvordan det er i Antarktis i dag: kalde og solfylte somre, enda kaldere og mørke vintre. Ubeboelig for mennesker og de aller fleste dyr.
Nå har jeg endelig fått svar på spørsmålet mitt. I boka Antarktis lærer jeg at ørsmå dyr kan overleve i et svært så ugjestmildt klima. Der sola steker og smeltevann samler seg rundt nunatakene om sommeren (har du glemt hva en nunatak er? Svaret finner du i boka), finnes mikroorganismer som er tilpasset et særegent miljø, både encellete og flercellete, men du trenger altså mikroskop for å se dem. Ikke nok med det. Millimeterstore leddyr – midd, lopper og spretthaler – er funnet i isødet. For forskerne er det sikkert greit nok at myggen ikke er utbredt. Bare én art – fjærmygg – er funnet.
I Antarktis hekker også sjøfugl. Til forskjell fra pingvinene, som holder til langs kysten, er nunatakene deres domene. Antarktispetrell, snøpetrell og sørjo skaper liv i de ellers ødslige fjellene. De voksne fuglene må imidlertid fly langt for å skaffe fisk til ungene. Først 200 kilometer til kysten. Deretter enda lenger for å komme forbi det brede beltet med havis. Tilstedeværelsen av sjøfugl i Antarktis er interessant fordi det forteller at de første sjøfuglene kan ha kommet til Norge for å hekke allerede da innlandsisen begynte å forsvinne i tidlig senglasial tid.
Det vrimler av litteratur om Svalbard. Antarktis – vår andre utpost i polarstrøkene – er derimot stemoderlig omtalt. Jo da, jeg kjenner til alt som er skrevet om Roald Amundsens erobring av Sydpolen, og andre bøker om våre polarhelter, men de forteller bare en liten brøkdel om dette svære kontinentet. Savnet etter en populærfaglig bok som samler fakta (ikke bare heltehistorier) har derfor vært stort. At det har blitt utgitt et uendelig antall vitenskapelige artikler (med minst én norsk forfatter) teller ikke i denne sammenheng[1].
Tre mulige unntak har jeg funnet: Antarktis – natur og historie ved verdens ende (2008), Norge i Antarktis (2008) og Life of the Antarctic ice (2020). I den første får vi vite «… litt om det meste». For den andre blir jeg ikke klok på innholdet ved å lese omtalen: «Denne boken beskriver milepæler for norsk aktivitet i Antarktis.» Er det en historiebok? Den tredje virker mer lovende: «This book reveals some of the secrets of the Earth’s coldest, whitest and windiest continent – Antarctica. It is often referred to as the 7th continent, but it ranks first in many ways.» Her må det være mye kunnskap samlet mellom to permer.
Derfor er boka Antarktis, forfattet av en geolog med erfaring fra tre feltsesonger, svært velkommen. Endelig har det kommet en populærfaglig bok myntet på folk flest.
Med tre hovedkapitler (foruten noen innledende sider) – Naturen i Antarktis, Antarktis blir til og Ekspedisjoner – får jeg tilfredsstilt noen av mine behov. Jeg skriver «noen», for det hadde ikke skadet om boka hadde hatt dobbelt så mange sider.
Bokas styrke er uten tvil fotografiene. De er gjennomgående flotte og gir et favorabelt inntrykk av kontinentet sommerstid. Dessverre har forlaget valgt et format og et papir som ikke gir bildene full rettferdighet. Utover bildene har boka kart og skisser som i all sin enkelhet er delikate og informative.
Har vi med en barne- eller ungdomsbok å gjøre? Umiddelbart virker det slik. Det kvadratiske formatet (20×20 cm) trekker i den retningen. Det samme gjør (dobbelt) ordforklaring på en del trivielle ord og begreper. På den annen side er tekstene ganske komprimerte med mye fakta. De vil tiltale vitebegjærlige ungdommer og voksne som har lyst på en enkel introduksjon til et ukjent kontinent. I så måte er den også god bakgrunn for all litteraturen om ekspedisjoner i Arktis.
Vet du forresten forskjellen mellom isbre, iskappe og innlandsis?
Kort sagt: En ukomplisert og kunnskapsmettet bok om en ukjent verden der mange nordmenn har satt markante spor etter seg.
Merkelig nok er ikke boka til salgs hos Norsk Polarinstitutts egen nettbutikk. Men du får kjøpt den i bokhandelen.
Ane K. Engvik
Antarktis
Orkana forlag, 2025
[1] Norsk Polarinstitutt har publisert en Antarktisbibliografi som er en database over den norske Antarktis-litteraturen
![window.adn = window.adn || {};
adn.calls = adn.calls || [];
adn.calls.push(function() {
adn.request({
network: "2cddc6",
adUnits: [{
auId: "2e0bfb",
auW: 1230,
auH: 480
}]
});
});
Endelig en bok om Antarktis](https://geo365.no/wp-content/uploads/2025/11/1000_Antarktis-Engvik.jpg)