«Dette området er i en rapport fra 2018 av Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) vurdert til å ligge i fareklasse 4, den nest høyeste av de fem fareklassene som Norges geotekniske institutt (NGI) nytter i sine geotekniske kart,» skriver Johan Petter Nystuen i oblad.no (Kan vi lære noe fra Gjerdrum?).
Rapporten understreker at all marin leire i Follo under ca. 200 meter vil kunne ha områder der det kan være fare for leirskred.
«Et leirskred vil kunne utløses ved overbelastning, erosjon fra bekker og elver, av omrøring, eller av andre forstyrrelser. Overbelastning kan skje ved bygging på leira, av veifyllinger og massedeponier. Ved erosjon fra bekker og elver, eller ved gravearbeider, vil kvikkleirelag kunne bli punktert, slik at leira kollapser og gir opphav til leirras. Omrøring ved bruk av gravemaskiner, rystelser fra naturlige jordskjelv eller fra sprengning og pæling kan også føre til at en kvikkleire mister sin fasthet og blir flytende,» skriver Nystuen.
«Først godkjenning av byggeplanene, deretter å finne avbøtende tiltak»
Nå har vi i tillegg lært at lekkasjer fra vannledninger tett opptil eller under marin leire kan utløse skred (geo365.no: «Vannlekkasjer kan være årsaken»).
Vider skriver Nystuen følgende: «Ordfører Ola Nordal sier til ØB at Ås kommune er oppmerksom på grunnforholdene i planområdet på Moer, og at det skal gjennomføres detaljerte undersøkelser og «avbøtende tiltak» i videre detaljplanlegging. Det var akkurat det som ble gjort i Gjerdrum: først godkjenning av byggeplanene, deretter å finne «avbøtende tiltak».
Nystuen trekker også fram at den marine leiren på Østlandet er en førsteklasses jordbruksressurs og burde være forbeholdt landbruk og matproduksjon (geo365.no: «Leiren bør brukes til jordbruk»). Han mener det er en dårlig politikk å legge opp til at stadig flere mennesker skal måtte bosette seg på dyrket mark av god leirjord, og spesielt når den samme leirjorda er skredfarlig.
«Vi trenger ikke å bygge på kvikkleire. Gjerdrum er ikke et eksempel til etterfølgelse,» konkluderer Johan Petter Nystuen.
Eksempel på fareklasser. Illustrasjon NGI
1 kommentar
Många bra argument talar för att inte bygga extensivt i områden med marin lera. Och likaså för att kommunerna bör vara mycket mer restriktiva i exploatering av jordbruksmark. Tilltron till tekniska lösningar är stor, säkert ibland för stor.
Bygger man på rätt plats till att börja med minskar man både risk och sänker höga kostnader för säkrande åtgärder. Och självklart skall bedömning av eventuell risk och kostnader för erforderliga geotekniska åtgärder ske innan någon beslutar om exploatering. Samhällsekonomiskt skulle detta löna sig snabbt.
Vi behöver också utveckla ett helhetsseende, utöka gränsöverskridande samarbete mellan olika yrkesområden. Och se till de möjligheter som naturlig «biogeoteknik» eller «bioengineering» ger. Den naturliga vegetationen är på flera sätt en viktig stabiliserande faktor som ofta missaktas grovt vid fysisk planering och exploatering.