– Tunnelbransjen er konservativ. Det vil aldri bli en revolusjon, smiler Eivind Grøv, sjefforsker ved SINTEF Communitys avdeling for infrastruktur og professor II ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU.
– Jeg ser derimot en tydelig inkrementell utvikling. Med det mener jeg at bransjen utvikler seg gradvis, hele tiden med små forbedringer med hensyn til utstyr, metoder, kunnskap og forståelse.
Det kan gå lang tid fra SINTEF eller et annet forskningsmiljø kommer opp med nye metoder, teknologier eller anskaffer ny kunnskap, til bransjen eventuelt implementerer disse.
– Det handler om å bygge tillit. Vi som forskere og teknologiutviklere må kunne vise at våre nyvinninger er liv laga, og vi ser at bransjen beveger seg i retning våre forskningsfunn. Det tar bare tid.
Grøv trekker frem et forskningsprosjekt på tetting av tunnel som eksempel. Berginjeksjon utgjør opptil 30 prosent av de totale kostnadene i et tunnelprosjekt, og riktig metodevalg vil derfor ha mye å si for prislappen. Konklusjonen av SINTEFs TIGHT-prosjekt fra 2018 er at samfunnet og anleggsbransjen kan spare store summer på å endre fremgangsmåte for tetting av bergsprekker under tunneldriving (geoforskning.no: «Anbefaler metodeendring»).
Forskerne bak TIGHT-prosjektet, der også NTNU og Norges Geotekniske Institutt deltok, kom frem til at berginjeksjon i mange tilfeller kan gjøres med lavere trykk enn det som benyttes i dag. Generelt bruker Norge høyere trykk enn mange andre land.
– Etter fire år ser vi nå tegn til at tankegangen i anleggsbransjen har begynt å endre seg med hensyn til forskningsfunnene. Vi snakker ennå ikke om implementering, men byggherrene og deltakerne i bransjen har begynt å diskutere hvorvidt det kan være en god idé å redusere trykket under berginjeksjon, og tilpasse det til omgivelsene der tunnelen bygges, som er noe av det vi anbefaler i TIGHT-rapporten.
Høyere trykk kan gi økt risiko for at sprekker i bergmassen åpnes med det resultat at sementen forsvinner fra tunnelen og ender opp steder den ikke bør ende opp, som i naturen, gårdsplasser eller kjellere. Resultatet av for høyt trykk kan altså være både miljøskader og dårligere prosjektøkonomi gjennom økt behov for sement, samt unødig tidsbruk. Også sikkerhet er et argument.
– Høyere trykk gir også økt risiko for utpressing av bergblokker. Det kan utgjøre en fare for de som jobber i tunnelen, påpeker sjefforskeren.
Han legger til at det til syvende og sist handler om å finne en balanse. Trykket skal selvfølgelig være tilstrekkelig høyt til at tunnelen blir ordentlig forseglet slik at vann ikke kan renne inn.
Samtidig vil et prosjekt være ekstra sårbart for sement «på avveie», om overdekningen er lav og der det bygges i urbane strøk, slik som er tilfellet med for eksempel Fornebubanen og de nye tog-, t-bane- og vanntunnelene i Oslo.
Dette er et utdrag av artikkelen Norske tunneler 2.0 som du kan lese i sin helhet i GEO 2022.