Rapporten konkluderer med at årsaken til skredet som gikk 30. desember 2020, er et resultat av at erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for Holmen. Dette skapte en situasjon der skråningen ikke lenger var robust nok til å tåle virkningen av den våte høsten og førjulsvinteren i 2020.
Onsdag 29. september ble rapporten på 170 sider overlevert av Gjerdrum-utvalgets leder Inge Ryan til olje- og energiminister Tina Bru.
Flere små utglidninger
På pressekonferansen i Gjerdrum kulturhus fortalte Inge Ryan at de mener kunnskapen om erosjon og varslene i forkant burde ført til sikring av bekken. Gjerdrum-utvalget har ikke konkludert om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen ved Tistilbekken, men at det er et viktig spørsmål som må avklares nærmere.
– Vi har ikke som en del av vårt mandat å se på skyldspørsmålet, erstatningsansvar eller krisehåndteringen, sa Inge Ryan.
Utvalget har undersøkt årsakene ved å beskrive skredets forløp. Ryan understreket at det har vært særlig viktig å finne ut hvor det startet. Deretter har de sett på de fysiske forholdene og om menneskelig aktivitet har påvirket disse.
– Skredet startet med en eller flere små utglidninger i Tistilbekken, sa Ryan. Han forteller at nøyaktig tidspunkt og nøyaktig hvor, er umulig for utvalget å peke på.
Boligfeltet Nystulia, der over 30 boenheter ble rammet, var ifølge ekspertutvalget det siste området som ble tatt av skredet.
Uvanlig kraftig erosjon
Rapporten peker også på dårlig og manglende sikring tilbake i tid. At bekken aldri skal ha blitt steinsatt, og at bekken brøt ut av rørene den ble lagt i, har ført til mye erosjon i kvikkleireområdet. Sammenligning av terrengmodeller og flyfoto fra ulike år viser at det var svært mye aktiv erosjon i Tistilbekken. I foten av skråningen nedenfor Holmen gravde bekken seg ned 2,5 meter på det meste i perioden 2007-2015.
Bekkeløpet flyttet seg også sideveis over tid, hovedsakelig mot øst innover mot skråningen. Erosjon er en naturlig prosess, men ifølge rapporten var erosjonen i Tistilbekken uvanlig kraftig og kan ikke forklares med naturlige forhold alene. Hydrologiske beregninger som utvalget har fått utført, viser at erosjonen har blitt forsterket av endringer i arealbruken i nedbørfeltet. Flere tette flater (urbanisering) og mindre vegetasjon fører til raskere avrenning. Analysene viser at urbaniseringen har ført til flere små vannføringstopper, mens de høyeste vannføringstoppene har blitt lite påvirket.
Kunne vært unngått
Utvalget kan ut fra dette si at flere typer menneskelig påvirkning har virket i samme uheldige retning og bidratt til økt erosjon i Tistilbekken. En ødelagt bekkelukking og flere små vannføringstopper som følge av urbanisering er de viktigste faktorene. Det er utvalgets oppfatning at dersom Tistilbekken tidsnok hadde blitt erosjonssikret, ville sannsynligvis ikke skredet ha gått.
– Det er alltid lett å se dette i ettertid. Men hvis man hadde visst at det kunne blitt en katastrofe, og gjennomført de tiltakene som vi ved en grundig gjennomgang har funnet ut av, med steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det ha vært unngått, sa Inge Ryan.