– Den norske gruppen hadde knyttet til seg den kjente professoren Harry Seed ved University of California, og da jeg møtte ham på Berkeley oppdaget jeg en veldig spennende utdanningsinstitusjon. Ett år senere reiste jeg tilbake til Berkeley med et stipend fra NTNF og støtte fra NGI. Oppholdet ved Berkeley var flott og lærerikt, minnes Kjekstad.
Geoteknisk utenriksminister
Da Kjekstad kom tilbake til Norge, gikk han inn i en lederjobb ved NGI og fortsatte å jobbe med oljeplattformer. Dette ble grunnlaget for det som skulle bli hans fremtidige stilling ved NGI: En viseadministrerende direktør på farten over hele verden, som en slags geoteknisk utenriksminister med både diplomatiske og humanitære tilleggsakkreditiver.
Oddvar Kjekstad konsentrerte seg stort sett om oljeplattformer i Nordsjøen på 1980-tallet, men i 1988 reiste han tilbake til USA med Fulbright-stipend for å ta en Master of Business Administration (MBA) ved University of Southern California i Los Angeles. I løpet av det studiet ble interessen for Asia tent for alvor, og da Kjekstad kom tilbake til NGI som avdelingsdirektør varte det ikke lenge før han fikk med seg NGIs tekniske direktør Kjell Karlsrud på salgsturne for å promotere NGI i Asia. Det gikk slett ikke verst, antyder den tidligere Grimstad-mannen.
– NGI hadde allerede et godt navn i Asia, men vi skulle prøve å åpne flere dører. Jeg er litt stolt av at den nye internasjonale flyplassen i Bangkok ble bygd med NGIs løsning for forsterking av grunnen. Bangkok Suvarnabhumi International Airport, som ble tatt i bruk i 2006, ligger nemlig på veldig bløt leire som måtte både overbelastes og dreneres etter alle kunstens regler før det gikk an å bygge der, forteller Kjekstad.
I 1991 ble Suzanne Lacasse ny administrerende direktør ved NGI, og hun lurte innledningsvis på hvorfor denne Kjekstad sjelden var å se på kontoret. Undringen gikk fort over til tillit og vide fullmakter.
– Suzanne skjønte at jeg trivdes bedre med andre ting enn administrasjon og regnskap, og hun har vært en helt fantastisk leder som har gitt meg et stort handlingsrom. Hun lot meg få stor frihet til å operere i den internasjonale sfæren, og jeg har ikke hørt annet enn at hun er fornøyd med resultatene, sier Kjekstad.
Kulturelle forskjeller
En av de største utfordringene Kjekstad har påtatt seg ved NGI er å lede en forskergruppe i det store europeiske programmet COST (European Cooperation in Science and Technology). Oppdraget gikk ut på å finne bedre tekniske løsninger for planleggingen av fremtidens bysamfunn, og Kjekstad skulle holde styr på en gruppe med 70 forskere og ingeniører fra 17 land i Europa.
– Her fikk jeg raskt bekreftet de store kulturelle forskjellene i Europa, for eksempel når det gjelder forholdet mellom hva man lover å gjøre og hva som i virkeligheten blir gjort. Gruppen inneholdt dessuten et knippe med søreuropeiske professorer som helst ville jobbe med sine egne spesialområder, selv om det ikke lå inne i programføringene. Det var en skikkelig utfordring å holde styr på alt dette gjennom fire år, men vi fikk gjort det vi skulle, og mer til. Dessuten ble det veldig morsomt etter hvert, forteller Kjekstad.
Kamp mot naturskader
NGIs naturskadeeksperter har alltid vært internasjonalt orientert. Det internasjonale arbeidet ble likevel trappet kraftig opp etter 1998, da den tropiske orkanen Mitch’ herjinger i Mellom-Amerika førte til at det internasjonale samfunnet for alvor begynte å tenke på forebygging av naturkatastrofer.
Kjekstad grep ballen på vegne av NGI, som etter kort tid var involvert i forebyggende arbeid over store deler av Mellom-Amerika. NGI fikk også jobben med å utarbeide en metode for global kartlegging av risikoen for jord-, stein- og fjellskred i utviklingsland, på vegne av Verdensbanken. På 2000-tallet har NGI i tillegg engasjert seg en rekke prosjekter som går på forebygging av naturskader i Asia.
– Jeg har alltid vært opptatt av å se de lokale behovene. Du kommer ikke langt hvis du tror at du kan tre hjemlige prosjekter og løsninger ned over hodene på folk i andre land – det handler i stedet om å respektere den lokale kompetansen og finne ut hva landene og miljøene trenger. Vår fremste styrke i Norge og Norden er kanskje at vi har mye erfaring når det gjelder å omdanne kunnskap og teorier til praktiske løsninger, filosoferer Kjekstad.
Kjekstad ble i prinsippet pensjonist våren 2009, men jobber fortsatt som konsulent på deltid for NGIs internasjonale prosjekter og som rådgiver for Utenriksdepartementet i saker som berører forebygging av naturskader. Kjekstad jobber mer enn halv stilling og har 70-80 reisedøgn i året, men om sommeren har han gitt seg selv reiseforbud. Da er det seilbåten i Oslofjorden og sommerhuset ved Homborsund som har prioritet.
En moderne sjømann
Fru Kjekstad står bak karakteristikken ”en moderne sjømann”. Den er ikke tatt ut av luften, for mannen ble født i et Grimstad-miljø hvor annenhver familie hadde en sjøkaptein. Bestefaren var skipper på 7-8 seilskuter før han gikk på land og ble bankmann, og onkelen seilte hele livet.
– Da jeg begynte på gymnaset fikk jeg tilfredsstilt utferdstrangen for første gang. Jeg klarte nemlig å skaffe meg jobb som pikkolo på cruiseskipet Bergensfjord i to sommerferier på rad. Jeg var bare 16-17 år da jeg besøkte både New York og en rekke europeiske havnebyer, så du kan vel si at den internasjonale karrieren startet tidlig, sier Kjekstad.
Kjekstad fremhever prosjektene som handler om forebygging av skader på grunn av naturkatastrofer i Mellom-Amerika og Asia som de han er aller mest fornøyd med.
– Det er utfordrende å undersøke om det går an å utvikle samarbeidsprosjekter som er til fordel for både de norske og de lokale partnerne. Kjernen i dette arbeidet er at NGI er et osean av kunnskap, og så har jeg fått anledning til å være en slags koblingsmann mot miljøer i andre verdensdeler.
– Det viktigste er likevel at disse prosjektene handler om å forsøke å redde menneskeliv og redusere materielle skader, avslutter Oddvar Kjekstad.
Skrevet av Bjarne Røsjø