Frykter kineserneKonsernsjef Frode Nilsen i LNS mener at den norske anleggsbransjen umulig kan konkurrere med kinesiske entreprenører på like vilkår. Foto: Leonhard Nilsen og Sønner AS

Frykter kineserne

Den norske anleggsbransjen kan ende opp med brukket rygg fordi myndighetene er overivrige med å ta inn kinesiske firmaer på store kontrakter.

Utsetting av store kontrakter i anleggsbransjen har vært dyrekjøpt erfaring for  Norge.

Det skriver Frode Nilsen, konsernsjef i LNS Gruppen i et innlegg i DN 15.11 («Et kinesisk inntog vil være umulig å kontrollere»).

«Samfunnsøkonomisk Analyse har for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg beregnet hvilke skatte- og avgiftsmessige tap det er å bruke utenlandske entreprenører. Disse beregningene viser betydelig verditap,» skriver Nilsen.

Han mener at «konkurransen er tøff, marginene er presset og mange har tapt store beløp,» men at norske entreprenører aldri har vært redd for konkurranse så lenge disse er på like vilkår.

«Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har nettopp vært på besøk i Kina, og ifølge Søndagsrevyen 3. november ønsket han kinesiske entreprenører velkommen til Norge. Det er nesten så man ikke tror at dette er mulig. Hva er det norske myndigheter ønsker? Billige prosjekter for enhver pris?»

Noe av problemet er at kontraktene som kommer i Norge som for eksempel Sotrasambandet og Hålogalandsvegen, er så store at selv de største europeiske entreprenørene vegrer seg, skriver Nilsen. De kinesiske entreprenørene er derimot statseide og gjennom-subsidierte, og vil derfor ikke ha noen problemer med å ta gigantiske kontrakter.

«Skjer det fryktede kinesiske inntoget er det nok en gang den norske anleggsbransjen som må betale regningen. Dette mener jeg kan medføre konkurser og en bransje med «brukket rygg». De fleste andre land, inklusive EU-landene, ønsker at de nasjonale bransjene skal vokse og forsterkes i perioder med høy aktivitet. Dette er imidlertid ikke typisk for Norge.»

Nilsen er også innom det grønne skiftet:

«I en tid hvor det grønne skiftet er viktigere enn noen gang, virker det underlig at man skulle trenge å hente entreprenører fra andre siden av kloden for å kunne utføre oppdrag i Norge. Tiden er overmoden for at dette blir et viktig moment i evalueringen av anbud. Vi vet at mye av det som produseres i Kina skjer med bruk av sterkt forurensende kullkraft, og med store utslipp til luft og vann. Skal vi virkelig overse dette?»

«I kåtskapen av å selge norsk laks, må man ikke glemme anleggsbransjen. Dette handler ikke om å «gråte for sin syke mor», men at vi faktisk ser realismen i det som skjer. Konsekvensene kan bli meget alvorlig for Norge,» avslutter Frode Nilsen.

X