Bildet over: Med lengde på hele 24 509 meter er Lærdalstunnelen verdens lengste veitunnel. Anleggsarbeidet startet i mars 1995, og tunnelen ble åpnet for trafikk i 2000. Tunnelen har tre store fjellhaller med diameter på 28 meter. Spesiell belysning i disse skaper en mer positiv opplevelse for bilistene, og gjør at trafikantene føler at kjøreturen ikke blir monoton.
Ifølge Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ble det i 2021 tatt ut nærmere 4,2 millioner faste kubikkmeter fra norske tunneler og bergrom. Det inkluderer i hovedsak prosjekter knyttet til vei og jernbane, men også vannforsyning og kraft- og lagringshaller.
I det store bildet viser statistikken at volumet av masseuttak har vært nokså konstant de siste tiårene (toppåret var 2017 med åtte millioner m3).
På 1970- og deler av 1980-tallet var vannkrafttunneler den store driveren. Siden midten av 1980-tallet og frem til i dag har mesteparten av uttaket vært knyttet til jernbane- og veitunneler.
Blant prosjektene som har bidratt til det, finner vi Norges lengste jernbanetunnel Romeriksporten (14,6 km, åpnet 1999) og Norges lengste veitunnel Lærdalstunnelen (24,5 km, åpnet 2000).
Disse to tunnelene får nå imidlertid konkurranse av tre prosjekter som er under utbygging eller planlegging.
Den kommende Boknafjordtunnelen, som utgjør en del av E39 Rogfast, vil bli den lengste veitunnelen med sine planlagte 26,7 km som gir fergefri forbindelse mellom Nord-Jæren og Haugalandet. Den blir dessuten den dypeste og lengste undersjøiske tunnelen i verden. Planlagt åpning er 2031.
På jernbanefronten vil Blixtunnelen, som tilhører Follobanen mellom Oslo og Ski, bli landets lengste (og lengste i Norden) med sine 19,5 km. Ifølge Bane NOR forventes det at strekningen åpner for trafikk på tampen av året.
Blixtunnelen vil kun kunne skilte med å være Norges lengste togtunnel i noen få år. Den planlagte tunnelen mellom Sundvollen og Sandvika (Jong), som utgjør en del av Ringeriksbanen, vil nemlig bli hele 23 km lang. Bane NOR anslår åpning av banen i 2028 eller 2029.
I en artikkel i GEO 2022 har vi satt oss ned med tunnel- og undergrunnsekspert Eivind Grøv (SINTEF og NTNU) for å få vite mer om hvordan forskning, innovasjon og teknologiutvikling har bidratt til å gjøre norske tunneler bedre og sikrere med mindre overskuddsmasser og lavere klimagassutslipp.
Grøv forteller også hva han mener må gjøres for å bedre tunnelbransjen ytterligere. Stikkordene er elektrifisering og digitalisering.
Tidsskriftet blir distribuert til medlemmer av Norsk Geologisk Forening, Norsk Bergmekanikkgruppe, Norsk Bergforening og tidligere abonnenter. I tillegg blir det utdelt på alle våre konferanser og arrangementer vi er tilstede på.