Bildet over: Malmkroppen i Kirunagruven består av magnetitt og er om lag 80 meter bred, 4 kilometer lang og strekker seg minst 2 kilometer ned i grunnen. Se også et tverrsnitt lenger ned i saken.
18. mai 2020 rystet et kraftig jordskjelv Kiruna. Skjelvet, som var menneskeskapt (indusert), hadde en magnitude på 4,9. Det er det kraftigste induserte skjelvet som er registrert i Skandinavia.
Årsaken er gruveselskapet LKABs undergrunnsaktiviteter ved jernmalmgruven.
Svenske SVT melder nå at det sammenraste området i gruven, Block 22, snart kan åpne for produksjon igjen.
LKAB gruvesjef Joel Kangas sier til nyhetskanalen at produksjonen kan begynne i 2022, og de forventer full produksjon i midten av 2023, tre år etter at skjelvet fant sted.
Skjelvet var det kraftigste i Sverige siden 2008, og deretter må en tilbake til 1986 for å finne et skjelv av tilsvarende styrke. Men skjelvet i 2020 var altså det kraftigste menneskeskapte noensinne.
Charlie Li, professor ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, forklarer i denne saken hva som var årsaken til skjelvet.
Volker Oye, seismolog i NORSAR, fortalte til geoforskning.no at gruver er særlig utsatte for skjelv.
– I de fleste gruver justerer elastiske spenninger seg etter at gruvedriften har tatt ut materiale. Som regel fører dette til mikroskjelv der fjellet «knirker». Men av og til vil de vokse til større skjelv, og da kan for eksempel tunneler kollapse, forklarte Oye.
NORSAR har jobbet mye med monitorering av gruver, og studert mange gruvesprengninger for å klare å skille mellom jordskjelv og sprengninger.
Skjelvet ved Kiruna ble registrert på NORSARs målestasjoner i Troms og Finnmark.
LES OGSÅ: Sterkeste menneskeskapte skjelv i Skandinavia
LKAB-gruvesjefen opplyser til SVT at det raserte området i gruven har påvirket hele gruvens balanse, eller sekvenseringen mellom gruvens ulike områder. Dette har medført at den totale produksjonen ved gruven siden mai 2020 har vært 15 – 20 prosent lavere enn planlagt.