Avgjørelsen tas i desember

Statskog har et langsiktig ønske om å få i gang gruvedrift innenfor et tolv kvadratkilometer stort område i Raudfjellet i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag (GEO 05/2002; På mineraljakt i høstfjellet»; «En spesiell ofiolitt»). Haken er at Miljødirektoratet ønsker at området skal få varig vern som en del av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

– Det er Klima- og miljødepartementet som tar avgjørelsen i denne saken, opplyser seniorrådgiver Ine Cecilie Mork Olsen i Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF).

Raudfjellet ligger ved innsjøen Grøningen, 4-5 kilometer fra svenskegrensen, og omtrent rett øst for Steinkjer. Foreløpig har ikke Statskog inngått noen avtaler med industrien om utvinning av mineralene. På grunn av usikkerheten om fremtidig vern har det vist seg vanskelig å engasjere industrielle aktører. Til forskjell fra mange andre norske forekomster ligger denne i tillegg langt inne i landet, og eventuell gruvedrift vil kreve både vei og kraftledninger inn til området.

Den 17. desember utløper en såkalt rikspolitisk bestemmelse som ble vedtatt i 2004. Den sikret vern av området i ti år mens det ble undersøkt om forekomstene av blant annet jernrik magnesitt (listvanitt), superren kvarts og kleberstein er drivverdige.

– Vi har fått bekreftet at klebersteinforekomsten er som forventet (4-8 millioner tonn), mens det hefter kunnskapsmangel vedrørende magnesittforekomsten (10-30 millioner tonn, ned til 100 m). NGU har derfor nedgradert forekomstens verdi, sier Olsen.

DMF påpeker at både magnesitt og kromitt (som ikke er forsøkt kvantifisert) er på EUs liste over mineraler som er av kritisk økonomisk og forsyningsmessig betydning.

Ressursen av kvarts og kromitt er ikke kvantifisert.

Miljødirektoratet har nylig skrevet en faglig tilråding til Klima- og miljødepartementet (KLD) om den videre status for Raudfjellet i forkant av at det midlertidige vernet utløper 17. desember. Primært går Miljødirektoratet inn for at Raudfjellet innlemmes i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

Miljødirektoratet hevder at bergverksdrift i Raudfjellet kan få store konsekvenser for omkringliggende områder i form av støy, motorferdsel og ødeleggelse av landskapet. Direktoratet peker blant annet på at den planlagte veien for å frakte malm ned til Jørstad ved Snåsavatnet vil medføre betydelig anleggstrafikk og i praksis dele landskapet i to. I følge Miljødirektoratet ligger her et av Norges største gjenværende sammenhengende villmarksområder som i det vesentlige er urørt av større tekniske inngrep.

Sekundært tilrår direktoratet en forlengelse av nåværende vernestatus i maksimum fem år «i påvente av at det foreligger en industriell partner som vil investere i driften.»

DMF mener imidlertid at Raudfjellet representerer en mulig, fremtidig ressurs. Det er derfor, etter direktoratets mening, avgjørende at NGU gis mulighet til å konkludere om forekomsten er lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt viktig. Til dette kan det være nødvendig med nye undersøkelser.

For å ytterligere å styrke vurderingsgrunnlaget for drivverdighet, tilrår direktoratet derfor at det gis fem års utsettelse før det blir fattet et endelig vedtak om en eventuell utvidelse av nasjonalparken.