Norge er et fjellrikt land med veier som snor seg under bratte dalsider. Skredfare lurer mange steder. De små trekantskiltene som varsler om skredfare de neste kilometerne ignoreres av de fleste. Selv i nattemørke og på regnvåte veier er det lett å tråkke litt for hardt på gasspedalen for å komme raskt hjem, og få tenker på at et skred kan ligge rett forut.
Jeg tror skredvarsling kan gjøres bedre.
Skred kommer i forskjellige former: snø-, stein-, sørpe- eller jord-skred, men skred har det til felles at de ofte utløses av været: kulde/varme, regn og vind. Noen skredområder er instrumentert med sanntids veistengning når sensorer registrerer et pågående skred. Det er bra, men store områder som er skredutsatte kan av økonomiske grunner ikke ha slike systemer installert. Nettstedet www.varsom.no gir varsler regionalt og er et godt hjelpemiddel for institusjoner, men sjelden for den vanlige trafikant. Hva mer kan gjøres?
Meteorologisk institutt (og andre i bransjen) er imponerende flinke med sine lokale varsler og har i tillegg radarbaserte data for hvor nedbør er og har vært mest intens. Meteorologene har en ypperlig detaljkunnskap om været som var og været som kommer og nesten sanntidsinformasjon på detaljnivå.
Komplementært er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) den nasjonale myndighet for skredkunnskap, varsling og sikring. NVE sitter på detaljert historisk skredinformasjon og detaljert kunnskap om faresoner og hvilke forhold som med større sannsynlighet utløser skred (nedbørsmengde, varighet, temperatur osv.).
De to institusjonene kombinerer sin kunnskap i regionale varsler som distribueres på www.varsom.no. Det er bra, men mye, mye mer kan gjøres for å varsle og sikre de veifarende gjennom geografisk spisset informasjon og enkel teknologi. Den informasjonen som i dag er tilgjengelig kan med enkle grep skjerpes til detaljert geografisk informasjon om forhøyet skredfare på kjente skredutsatte steder. Ingen kan gi sikre prediksjoner (jfr. fjellpartiet Veslemannen, GEO 07/2019: «Veslemannen er avlivet»), men aktualiserte, dynamiske varsler til veifarende som bidrar til økt forsiktighet vil i betydelig grad redusere risikoen for de veifarende ved skred og kan redde både liv og materiell.
Informasjon er nyttig først når den når frem til sluttbrukeren, som i dette tilfellet er bilisten. Dynamiske, elektroniske informasjonstavler kan for eksempel plasseres ved innfarten til utsatte skred-strekninger. Disse kan med dagens teknologi enkelt oppdateres automatisk hver time (ev. manuelt kontrollert) på tilsvarende måte som Meteorologisk institutt oppdaterer sine varsler med korte intervaller. Som eksempel-tavlen skisserer kan den settes i 3 moduser: Normal, Forhøyet og Stor skredfare. Derved vil trafikantene varsles og med dynamisk sanntidsinformasjon vise større aktsomhet enn det som de vanlige trekantskiltene medfører.
En annen mulighet er å utnytte det faktum at nesten alle nye biler er utstyrt med GPS og informasjons-skjermer på dashbordet. Ved å abonnere på en app til bilen kan man få status på skredsituasjonen der bilen til enhver tid befinner seg. Dette er teknologi som allerede finnes og er i bruk av forskjellige applikasjoner (for eksempel trafikkinformasjon gjennom google-maps).
En varsling kan gjøres på mange måter. Det sentrale punktet jeg ønsker å peke på er at dagens kunnskap og mulighet for sanntidsinformasjon gir større varslingsmuligheter til trafikanter i utsatte områder enn det som i dag utnyttes. Teknologien er enkel og sikringspotensialet i et slikt varsel er betydelig fordi det høyner sjåførenes aktsomhet. Og det er kostnadseffektivt.
Skred kan ikke unngås, men høynet aktpågivenhet vil redusere sannsynligheten for tragedier betydelig.
Dr. CONRAD LINDHOLM
SeismoConsult