Arven etter EdisonBildet er fra Eriksbruddet. Det ene av to dagbrudd som i dag er aktive. Den årlige produksjonen ved Rana Gruber er for tiden ca. én million tonn hematittkonsentrat med 60 prosent jern og 100 000 tonn magnetittkonsentrat. Det meste av malmen (ca. 60 prosent) i Rana Gruber tas ut under jord. Foto: Halfdan Carstens

Arven etter Edison

Rana Gruver driver på en forekomst som har vært kjent i mer enn 250 år, og som ble forsøkt utnyttet av verdens mest kjente oppfinner.

Rana Gruber er etter nedleggelsen av Sydvaranger Gruve i 2015 landets eneste jerngruve. Men Norge har en rik historie å by fram når det gjelder jernmalmproduksjon. Lenge dreide det seg kun om myrmalm. Bergmalmbasert jernproduksjon kom først i gang etter reformasjonen (1537).
Jernmalmforekomstene i Dunderlandsdalen nord for Mo i Rana har vært kjent i nesten 250 år. På 1800-tallet var det flere som forsøkte å utnytte dem, men det var ikke før den svenske industrimagnaten Nils Persson meldte seg på at det ble fart i sakene.
Persson eide fra før gruvene i Sulitjelma. I 1901 ble virksomheten kjøpt av The Edison Ore Milling Syndicate som tidligere hadde blitt etablert av den amerikanske oppfinneren Thomas Alva Edison. Formålet var å dra økonomisk gevinst av en serie patenter for magnetisk utvinning av jernoksider fra jernmalm.
Den første malmlasten ble skipet ut fra Gullsmedvik i Mo i 1906, men driften var ulønnsom og ble stanset to år senere.
Rana Gruber A/S ble stiftet i 1937, og etter mye «om og men» kom permanent drift i gang i 1964.
I 1991 ble selskapet overtatt av de ansatte og styremedlemmene, men i 2008 overtok LNS-konsernet alle aksjene.
LNS er fortsatt eier av Rana Gruber som «lever i beste velgående» til tross for lave priser på jernmalm de senere årene.

 Råmalmen som Rana Gruber driver på har 32-34 prosent jern. Hematittkonsentratet etter oppredning inneholder over 60 prosent jern.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X