Det endelige beviset Nordic Minings påtenkte oppredningsanlegg inntil Førdefjorden. Foto: Nordic Mining

Det endelige beviset

Det bør ikke herske noen tvil lenger. Gruvedrift på rutil og granat på forekomsten i Engebøfjellet vil bli svært lønnsom for Nordic Mining. Nå skal det bygges langsiktig industri.

I slutten av januar la Nordic Mining fram sitt Definitive Feasibility Study (DFS) for gruveprosjektet i Engebøfjellet i Sunnfjord kommune i Vestland (tidligere Naustdal kommune i Sogn og Fjordane).

– Dette er et gruveprosjekt i verdensklasse, sier adm. direktør Ivar S. Fossum i Nordic Mining, uten å blunke, og støtter seg til den omfattende dokumentasjonen som er lagt fram i den endelige mulighetsstudien.

Utsagnet er selvsagt først og fremst begrunnet i forekomstens kvalitet og kvantitet, det helt unike i at gruven kan drives på to betydningsfulle mineraler samtidig, og at en stor del av forekomsten ligger over havet og i dagen, slik at den de første årene kan drives med et dagbrudd.

– Jeg kjenner ikke til noen forekomster som tilsvarer denne, sier han.

I tillegg ligger forekomsten nært markedet, og den har det Fossum kaller «unik logistikk». Beliggenheten rett inntil en isfri fjord med gode havneforhold, nærhet til god infrastruktur, som for eksempel flyplass og servicetilbydere, tilgang på vann og elektrisk kraft og lett tilgang på kompetent arbeidskraft teller alt sammen mye når det skal bygges ny industri.

– At den gir et lite foravtrykk, er selvsagt også et pre.

Det fullstendige bildet innbefatter også den positive prisutviklingen for rutil og granat, og – selvfølgelig – økonomiske beregninger som viser svært god lønnsomhet gjennom gruvens levetid.

– Studien representerer en milepæl som i betydelig grad reduserer risikoen i prosjektet, og den utgjør et solid grunnlag for finansieringen av gruven, sier Fossum.

“The Engebø deposit is one of the world’s highest-grade rutile deposits and is unique due to its substantial content of garnet.

DFS 2020

Kjerne fra boringene i 2016. Granatmineralene trer her tydelig fram (rosa farge). Det gjennomsnittlige innholdet i malmen det skal drives på er 44,5 prosent. Foto: Halfdan Carstens

En nesten 50 år lang historie

Mineralforekomsten i Engebøfjellet er godt kjent blant de fleste som jobber innen gruvenæringen. Først og fremst fordi geologene har påvist en nærmest unik forekomst av rutil og granat (GEO 03/2016: «Borer etter mer kunnskap»), men også pga. masse «støy» relatert til planene om å deponere avgangsmasser i Førdefjorden. Det siste har gjort at den planlagte gruven har blitt et nasjonalt anliggende.

Da det på 1970-tallet var nødvendig å sprenge en tunnel gjennom Engebøfjellet langs Fv. 611, ble forekomsten oppdaget ved en tilfeldighet. I samarbeid med Elkem Spigerverket gjorde NGU i 1978 rekognoserende undersøkelser med henblikk på mulige rutilforekomster over et større område i Sunnfjord.

Det tok likevel mer enn 20 år før canadiske DuPont satte inn sine muskler. Fra 1995 til 1997 gjennomførte selskapet et omfattende program med prøvetaking og kjerneboringer (15 198 meter). Oljeselskapet Conoco, et datterselskap av Du Pont, overtok rettighetene, men da Conoco fusjonerte med Phillips Petroleum i 2002 ble prosjektet satt på sidelinjen.

Nordic Mining sin historie i Engebøfjellet begynner derfor med at selskapet i 2006 tok over leterettighetene fra Conoco Phillips. Deretter sørget selskapet for å skaffe leterettighetene til et større område, og bare to år senere (2008) forelå en studie («scoping study») som anslo størrelsen på ressursen. På det tidspunktet var det imidlertid kun rutil som var økonomisk interessant.

Ledelsen i Nordic Mining så nå på prosjektet med optimistiske øyne, og de neste årene ble benyttet på flere fronter. Det var for det første nødvendig med en konsekvensutredning, og parallelt med dette jobbet selskapet med en reguleringsplan.

Da reguleringsplanen ble godkjent i 2015, representerte denne en milepæl. Med sikkerheten som ligger i et slikt dokument var tiden inne for mer inngående studier av forekomsten, og i 2016 gjennomførte selskapet det første boreprogrammet i egen regi. Etter hvert ble det også klart at granat kunne bli et verdifullt mineral.

Utslippstillatelsen ble gitt i 2016. Den eneste av de nødvendige tillatelsene som gjenstår er Driftstillatelse (søknaden ble sendt i februar 2019, med høringsfrist i november i fjor), og Direktoratet for mineralforvaltning forventes å gi denne før utgangen av første kvartal i år. Hovedpunktene i driftstillatelsen omfatter de praktiske aspektene ved driften, så som lagring av gråberg, sikkerhet, hvordan gruven skal stenges ned (når den tid kommer), og ikke minst hvordan malmuttaket skal foregå slik at ressursen blir utnyttet best mulig.

– Det handler ikke «om» vi skal få tillatelse, men om «hvordan» gruven skal drives, fastslår Fossum.

Et Prefeasibilty Study (PFS) ble ferdigstilt i 2017, og denne konkluderte med at utvinning av granat og rutil kan være svært lønnsomt. Inspirert av dette, ble det også i 2018 kjerneboret for å få enda mer kunnskap om forekomsten, men også for å få mer innsikt i de bergmekaniske egenskapene på bergmassen der det åpne dagbruddet er planlagt. Resultatet av boringene var en økning i de målte og indikerte ressursene. Spesielt stor var økningen i det området der dagbruddet vil ligge.

Et omfattende boreprogram i 2016 og 2018 på Engebøfjellet ligger til grunn for ressursestimatene som nå foreligger. Foto: Halfdan Carstens

42 år med gruvedrift – minst

Det startet som et rutilprosjekt, men selskapet forstod altså etter hvert at forekomsten er helt spesiell i den forstand at den kan drives på både rutil og granat.

– Det unike med Engebøforekomsten er kombinasjonen av høye rutil- og granatgehalter, og rutilinnholdet i malmen hører med til de høyeste gehaltene som verden har sett, konstaterer Fossum.

Volumene er også store, og iht. mulighetsstudien er den målte («measured») ressursen 29,2 millioner tonn malm med et gjennomsnittlig innhold av rutil (TiO2) og granat på hhv. 3,6 og 44,5 prosent. Den indikerte («indicated») ressursen er nesten fire ganger så stor (104 millioner tonn), mens den antyde («inferred») ressursen er nesten ti ganger så stor (254 millioner tonn). Når vi så tar med at malmen er åpen mot dypet i vest, så skjønner vi at det dreier seg om potensielt store malmmengder som kan gi grunnlag for drift i langt over 40 år. I så fall er ikke dette noe nytt i norsk gruvehistorie. Mange gruver – om enn under helt andre betingelser relatert til teknologi og marked – har blitt drevet gjennom flere hundre år.

“Substantial inferred resource has been documented and may allow for extension of the mine life.

DFS 2020

På presentasjonen av prosjektet for investorer i januar nølte ikke Fossum med å si at størrelsen på malmen gir et «tremendous potential».

Malmressursene som ligger til grunn for de økonomiske beregningene og driftsplanen er naturligvis noe mindre. De uavhengige beregningene viser at malmressursen som kan utnyttes gjennom en kombinasjon av dagbrudd og underjordsdrift utgjør 63,2 millioner tonn (34,4 Mt fra dagbruddet og 28,8 Mt fra underjordsgruven). Den totale mengden med gråberg er kun 20,5 millioner tonn, der det aller meste kommer fra dagbruddsdriften.

I tillegg kommer muligheten til å produsere pukk fra gråberg, som så kan brukes i infrastrukturprosjekter, samt salg av fin- og grovkornete granatprodukter og rutil fra lavgehaltmalm.

Kostnaden for å sette i gang, inkludert forberedelser til dagbruddsdrift og bygging av oppredningsverket, er beregnet til 311 millioner dollar. Den antatte inntektsstrømmen er imidlertid så stor at gruven vil kunne få tilbake investeringen etter mindre enn fem år. Det meste av inntektene vil komme fra salg av granat.

Planen er å starte opp i 2022, og fra og med 2023 ta ut 1,5 millioner tonn malm per år og fortsette med det gjennom gruvens levetid. Virksomheten starter med dagbruddsdrift. Etter 15 år skal dagbruddet avsluttes og driften fortsette i 19 år under jord. Etter at underjordsdriften er avsluttet, skal oppredningen av opplagret malm fortsette i ytterligere 8 år. Gruvens totale levetid er derfor beregnet til 42 år.

Med et årlig uttak av 1,5 millioner tonn malm vil gruven kunne drives i 42 år i en kombinasjon av dagbrudd og underjordsdrift. Vi ser her også forholdet mellom inntektene fra granat og rutil. Granat gir den største pengestrømmen. Illustrasjon: Nordic Mining

Lang vei fram

Det er ikke lett å starte ny gruvedrift i Norge. Det kan ledelsen i Nordic Mining underskrive på. Det er nok også forklaringen på at Norge, iht. canadiske Fraser Institute, ligger langt nede på listen over land hvor det er attraktivt å investere i ny virksomhet. Sverige, og spesielt Finland, ligger langt foran.

Uansett, for Nordic Mining er det nå alvor. Det skal bli svært spennende å følge selskapet i årene framover, med oppnådd finansiering, start på utbyggingen og drift som de viktigste milepælene fram mot ny industri ved en av våre vestlandsfjorder.

Mer i dypet

Malmen i Engebøfjellet sies å ha en av verdens høyeste rutil-gehalter, samtidig som den har et betydelig innhold av granat. Den fremstår som en 2,5 km x 0,5 km stor linse av eklogitt omringet av prekambrisk gneis og faller steilt mot nord. Kjerneboringer viser at malmkroppen fortsetter langt nedover i dypet, minst 500 meter, og gravimetriske undersøkelser indikerer ressurser som ligger langt dypere. Malmen ble dannet fra en proterozoisk ilmenitt-anriket gabbro som ble utsatt for ekstreme trykk og temperaturer i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefoldningen. Forekomsten har et neglisjerbart innhold av radioaktive elementer og tungmetaller.

Begrepene

En antatt ressurs («inferred») er en ressurs basert på geovitenskapelige data, herunder boring, røsking eller andre prøvemetoder, der det ikke finnes nok data til at man med rimelig grad av sikkerhet kan anta at ressursen er sammenhengende, og der det ikke finnes tilstrekkelig pålitelige geovitenskapelige data.

En indikert ressurs («probable») er en ressurs testet ved boring, røsking eller andre prøvemetoder på steder som ikke er nær nok hverandre til å kunne påvise at mineralforekomsten er sammenhengende, men nær nok til å gi en rimelig indikasjon på at den er sammenhengende, og der man kjenner til geovitenskapelige data med en rimelig grad av pålitelighet.

En målt ressurs («proven») er en ressurs gjennomskåret og testet ved hjelp av boring, røsking eller andre prøvemetoder, foretatt på steder som er nær nok hverandre til å kunne påvise at mineralforekomsten er sammenhengende, og der man kjenner til pålitelige geovitenskapelige data.

Steinar Ellefmo

GEO 2012/geo365.no

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X