– Utviklingen av forekomsten i Bjerkreim-Sokndal er det neste store mineralressursprosjektet i Norge, mener Gunnar Holen, direktør i det ganske så ferske gruveselskapet Norge Mining.
Utsagnet burde ikke overraske noen, for basert på NGUs evalueringer har vi her å gjøre med «en av de største mineralforekomster av denne type (lagdelt intrusjon) i hele verden». Det prospektive området anriket på apatitt, ilmenitt og magnetitt dekker minst 230 km2 og er 7000 meter tykk, og i et lite område på drøyt 1 km2 utgjør de tre mineralene 30-40 prosent av bergarten.
– In situ-verdiene er ganske formidable, det kan dreie seg om flere hundre milliarder kroner, men det er selvsagt fortsatt langt fram før vi kan ta ut noen av disse verdiene, medgir den tidligere finansmannen som nå bruker det meste av tiden sin på en mineralforekomst i Rogaland.
En in situ verdi, som Holen refererer til, representerer ifølge NGU en rå verdiberegning basert på antatte ressurser som ikke tar høyde for kostnader ved eventuell utvinning og prosessering. Det er altså ikke snakk om en verdivurdering basert på dokumenterte reserver.
Forekomsten nord for Egersund har vært kjent lenge, i minst 50 år, og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjennom mange år lagt ned et betydelig antall arbeidstimer i felt og gjort omfattende analysearbeid for å få tydeliggjort ressurspotensialet. Både Universitetet i Bergen og flere utenlandske universiteter har jobbet med geologien i området fra et mer vitenskapelig perspektiv. Samlet sett har arbeidene lagt til rette for at norske og/eller utenlandske interessenter skal ha et godt grunnlag for detaljprospektering med et uttalt mål om å starte gruvedrift.
«Norge Mining is a UK resources company» kan vi lese på hjemmesiden, og både styret og ledelsen kan skilte med betydelig kompetanse innen gruveindustrien så vel som godt kjennskap til finansverdenen. Den geofaglige kompetansen er ikke like imponerende, men foreløpig forholder selskapet seg til NGUs omfattende arbeid og en rekke kompetente fagfolk, samt det walisiske konsulentselskapet SRK som, ifølge Holen, «er et av verdens ledende på dette feltet».
Vil utnytte alt
Det spesielle med forekomsten i Bjerkreim er at det er flere metaller og mineraler som potensielt kan utnyttes. Den gangen Yara var interessert, så selskapet kun på muligheten for å utvinne apatitt som råstoff for produksjon av kunstgjødsel. Norge Mining har en annen innfallsvinkel.
– Vi er interessert i apatitt på grunn av fosforinnholdet, men vi er også interessert i ilmenitt med titandioksid og magnetitt med ca. én prosent vanadium. Det siste er at vi nå også vil undersøke muligheten for at feltspat kan benyttes som råstoff for produksjon av aluminium. Institutt for energiteknikk (IFE) har så langt gitt oss oppmuntring, sier Holen.
– Målet vårt er å utnytte hele forekomsten. Det betyr at vi ønsker at alle mineralene inngår i produksjonen, og at det dermed ikke skal bli avfallsproblematikk.
Med sin finansbakgrunn er Holen naturlig nok spesielt opptatt av markedsmulighetene for de enkelte metallene og mineralene. For de tre hovedmineralene i forekomsten lister han opp de mest vanlige bruksområdene. Dertil trekker han fram metallet vanadium som i dag for det meste anvendes i stålindustrien. Men det grønne skiftet gir muligheter.
– Vanadium kan komme til å være et alternativ til litium i batterier. Kineserne er for eksempel i gang med å bygge en fabrikk som kun skal produsere vanadium-batterier. Og i det perspektivet er det veldig spennende at de siste analysene vi har fått viser at prøver som inneholder mer vanadium enn det NGU har vært klar over.
På den positive siden hører det også med at apatitten ikke inneholder store mengder med verken uran, kadmium eller thorium, og titanmineralene inneholder heller ikke store mengder magnesium oksid, noe som kan ødelegge malmens verdi.
Holen referer resultater fra den første sesongen Norge Mining er i felt. Det startet med bakkemannskaper (geologer) fra SRK, og i september vil det bli foretatt passive, geofysiske målinger fra helikopter over en tre-ukers periode. Disse dataene vil gi informasjon om forekomstens forløp nedover i dypet, og forventes å være ferdigtolket i løpet av høsten. Avhengig av resultatene, kan det allerede neste år bli aktuelt å starte boring.
– Vi har et bra tempo, og målet vårt er å utarbeide en JORC-bekreftet ressursestimat som muliggjør børsnotering før utgangen av 2020.
Et stabilt vertsland
Norge Mining ser på Norge som et godt vertsland for ny mineralindustri, og Holen lar seg ikke skremme av alle hindringene som Nordic Mining og Nussir har opplevd ved utvikling av forekomstene i hhv. Naustdal i Sogn og Fjordane og Repparfjord i Finnmark. Han velger i stedet en positiv innfallsvinkel.
– Norge er politisk og økonomisk stabilt, og myndighetene har eksplisitt uttalt at den vil satse på mineralindustrien. At både Nordic Mining og Nussir har fått utslippstillatelse, viser jo med all tydelighet at det er mulig å nå frem med fornuftige argumenter.
Minst like viktig som nasjonal aksept er at prosjektet kan forankres lokalt.
– Vi har fått positiv støtte fra fylket, og fylkesgeologen i Rogaland har vært behjelpelig, så vi føler oss absolutt velkomne. Vi ser heller ikke for oss ødeleggende nabokonflikter etter som vi stort sett opererer i utmarka der det ikke bor folk, og innen det prospektive området er det ikke spesielle naturverdier som stopper oss, avslutter Gunnar Holen.
Norge Mining er så langt svært optimistiske. Det ligger i gruveselskapenes gener. Basert på NGUs positive vurderinger over lang tid, er det jo også på tide at noen har mot og kapital til å gjøre et ærlig forsøk på å undersøke forekomsten nærmere. Og selv om det gjenstår mye arbeid, både i felt og i laboratoriene, før det foreligger pålitelige ressursestimater i henhold til internasjonale standarder, er Norge Mining nå godt i gang.