Den norske mineralnæringen har ikke råd til enda et feiltrinn for en sterkt profilert bergverksbedrift.
Regjeringen ga i fjor det endelige klarsignalet til at Nordic Mining kan begynne planleggingen av en rutilgruve i Engebøfjellet, og datterselskapet Nordic Rutile er i full gang med de første undersøkelsene som skal danne grunnlaget for et pre-feasibility-studie og en detaljert driftsplan.
Takket være et stort og vedvarende press fra miljøvernbevegelsen er den planlagte gruven svært omstridt. Selve gruven og uttaket av malm er det få innsigelser mot. Det er dumpingen av overskuddsmasser i Førdefjorden striden dreier seg om. Og på tross av regjeringens velsignelse er siste ord neppe sagt. Demonstrantene som lenket seg fast til boremaskinene i februar har lovet å komme tilbake.
Med konkursen og misæren i Sydvaranger Gruve friskt i minne er det all grunn til å følge Nordic Rutile med argusøyne. Den norske mineralnæringen har ikke råd til enda et feiltrinn for en sterkt profilert bergverksbedrift. Det største ansvaret ligger derfor hos operatøren, men Direktoratet for mineralforvaltning har også et betydelig ansvar. Flere har stilt seg undrende til den rollen direktoratet spilte under de siste driftsårene i dagbruddet utenfor Kirkenes. Inspeksjonene var få, og bedriften fikk anledning til å drive ulovlig uten at myndighetene ante hva som foregikk.
Sydvaranger ble som følge av uansvarlig drift et eklatant eksempel på hvordan kortsiktig tankegang ledet frem til en høyst unødvendig konkurs. Sterkt fallende jernmalmpriser fikk skylden. Vi har tidligere våget den påstand at konkursen skyldtes dårlig ledelse og vanskjøtsel.
Vi har imidlertid stor tro på at Rutile Mining vil drive forbilledlig på vegne av både Nordic Mining og vertslandet, og etter de standarder som vi kan forvente i det siviliserte Norge. Vår tiltro skyldes først og fremst at selskapet har en helnorsk ledelse, og at ledelsen er forankret i gode, norske bergverkstradisjoner.
Det enorme ytre presset fra miljøvernere, fiskere og forskere vil også ha en positiv verdi for hvordan gruven drives og deponiet forvaltes. All aktivitet vil bli fulgt av enkeltmennesker og organisasjoner, og Direktoratet for mineralforvaltning må denne gangen være seg sitt ansvar bevist og følge nøye med gjennom hyppige inspeksjoner. Ikke minst for at interesseorganisasjonene som er imot gruvedriften får fakta på bordet.
Rutilgruven i Naustdal kan bli et fyrtårn og god reklame for norsk mineralindustri. Vi stoler på at Nordic Rutile viser at Norge er gode «på bunnen».
