Behovet for batterier – og dermed flere kritiske metaller – vil øke kolossalt de nærmeste årene som følge av overgangen til et karbonfritt samfunn.
Drevet av overgangen til et karbonfritt samfunn («A clean planet for all») forventes det at behovet for batterier vil øke svært raskt i årene framover, skriver EU i en nylig utgitt rapport.
Batterier er viktige for et elektrifisert samfunn fordi de gjør det mulig med stabile strømleveranser.
Det er transportsektoren generelt og biler spesielt som etterspør batterier. Det er i dag 4 millioner elektriske biler på veiene, mens det om ti år vil finnes mellom 50 og 200 millioner elektriske biler. Og om bare drøyt 20 år kan tallet ha vokst til 900 millioner.
Utviklingen i antall elektriske biler, kapasitet for litiumbatterier og den europeiske andeenl av batteriproduksjon.
Fra og med 2025 anslår derfor EU at det kan bli et batterimarked på 250 milliarder EUR årlig (nærmere 2500 mrd. kroner!) . Konsekvensen er at EU har identifisert batterier som en strategisk verdikjede. Men da må det innen den tid bygges 25-30 «giga-batterifabrikker».
At batteriene er en stor industri skjønner vi av at de utgjør 40 prosent av bilens verdi.
I dag produserer EU kun tre prosent av verdens battericeller, mens Asias andel er 85 prosent.
Økt produksjon av batterier krever også økt tilgang til metaller, og EU lister opp litium, nikkel, kobolt, mangan og grafitt som helt nødvendige. Problemet er at disse metallene kun produseres i noen få land, og det samme gjelder flere andre metaller (blant annet sjeldne jordartsmetaller) for bruk i sterke magneter.
EU bidrar med forsvinnende liten del av verdens produksjon av kritiske råstoffer som litium, kobolt og grafitt.
