Problematisk paradoks

Problematisk paradoks

Gruvedrift er «noe dritt». Derfor møter bergindustrien mye motstand når den foreslår å utnytte nye forekomster eller gjenåpne gamle.

Bare spør Nordic Mining og Nussir. Det er miljøvernbevegelsens mange aktører som sammen med unge, velmenende (men akk så uvitende) idealister som står bak. Snart kan vi stå overfor en usedvanlig interessant slag. Eller skal vi si krig. I Fensfeltet i Telemark ligger en helt spesiell ressurs med REE-metaller (sjeldne jordarter). Mange mener den er Europas største og i «verdensklasse». REE Minerals har allerede sikret seg utvinningstillatelse. Neste steg er å søke driftskonsesjon. Vi kan allerede se for oss protestene mot gruvedrift rett utenfor det lille, idylliske Ulefoss-samfunnet. Driften vil foregå under jord, men det er helt sikkert mange som likevel ønsker å protestere. Men de må ikke glemme at de samtidig protesterer på at Norge med slik produksjon kan bidra til å avhjelpe verdens økende behov for «grønne mineraler».  De sjeldne jordartene anvendes som kjent for en stor del i industri som bidrar til «Det grønne skiftet» (GEO 01/2017: «På vei inn i en ny steinalder»). Vindmøller er ett stikkord. Batterier er et annet. Motstanderne kunne heller ikke ha kringkastet protestene på sosiale medier uten disse metallene. Smarttelefonene er helt avhengige av REE-metaller.

Fensfeltet ved Ulefoss sitter etter all sannsynlighet på en forekomst av REE-metaller som er i verdensklasse.
Foto: Halfdan Carstens

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X