Riktige mål, men gale midler

Utmarkskommunenes Sammenslutning går i rette med Norsk Bergindustris forslag vedrørende særskatt eller avgift på mineralutvinning.

Norsk Bergindustri har i et innlegg i GEO 05/2015 (side 60) beskrevet Utmarkskommunenes Sammenslutnings forslag til en skatt/avgift på mineralutvinning. Tilsynelatende uten å ha lest forslaget.
Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) har 86 medlemskommuner, fra Kvalsund i nord til Kvinesdal i sør. USS fremmer medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. I 2013 ble Mineralkommunene opprettet som et utvalg i USS.
USS har foreslått en særskatt eller avgift på mineralutvinning for at kommunene skal få en andel i verdiskapingen og kompensasjon for ulemper ved mineralutvinning. Hensyn som også er bærebjelker i skatteregimet for både vannkraft- og petroleumsnæringen, som på samme måte som mineralnæringen utnytter fellesskapets naturressurser i produksjonen.
USS har ikke foreslått en økt skattebelastning på næringen, men en omfordeling av skatteinntekter fra staten til kommunene. USS’ forslag er at den kommunale skatten/avgiften direkte går til fradrag i utlignet selskapsskatt til staten. En omfordeling fra stat til kommune. Her er vi helt på linje med Norsk Bergindustri som skriver: «Vi er av den bestemte oppfatning at omfordeling av dagens skatteinntekter er veien å gå (…).».
Der skatten/avgiften ikke kommer fullt ut til fradrag, for eksempel på grunn av lavt overskudd, har USS foreslått at fradraget kan fremføres med rente til neste skatteår, slik at fradraget er i behold om virksomheten ikke fullt ut får utnyttet det det enkelte år
Norsk Bergindustri skriver i sitt innlegg at det er en avgjørende forskjell mellom skatter og avgifter fordi «avgifter tar som kjent ikke høyde for omsetning, eventuelle overskudd og andre forhold.» Her har Norsk Bergindustri misforstått: Det er ingen definitorisk forskjell mellom en skatt og en avgift. Hvordan skatten eller avgiften virker kommer nettopp an på hvordan den konkrete lovbestemmelsen er utformet. Bakgrunnen for at USS har omtalt sitt forslag som enten en skatt eller avgift, er at vi har foreslått at den kan inntas enten i mineralloven som en avgift eller i skatteloven, som en særskatt. Begrepene «skatt» eller «avgift» endrer ikke den foreslåtte bestemmelsens innhold.
Norsk Bergindustri foreslår en omfordeling ved at deler av den statlige selskapsskatten skal gå til kommunene. Det har vært forsøkt tidligere. Erfaringer har vist at det er svært vanskelig å få til en ordning som innebærer at selskapsskatten går til vertskommunene der verdiene skapes. Før 1999 gikk en andel av selskapsskatten til kontorkommunene. Problemet er at hovedkontoret ofte ligger et annet sted enn der mineralutvinningen skjer. I årene 1999–2005 ble den kommunale andelen av selskapsskatten fjernet. I 2005 gikk en andel av skatten til kommunene basert på antall arbeidsplasser i foretaket i den enkelte kommune, men det reflekterer ikke en nødvendigvis en andel av verdiskapingen og gir ikke en forutsigbar skatteinngang for kommunen.
Kommunal- og regionaldepartementet skrev i Kommuneproposisjonen for 2009 at det ikke finnes dokumentasjon på at kommunal selskapsskatt har effekter på kommunens innsats for næringsutvikling, St.prp. nr. 57 (2007-2008), s. 37–38.
I tillegg til at det er vanskelig å sikre at selskapsskatten går til kommunen der virksomheten utøves, gir selskapsskatten også en uforutsigbar inntekt for kommunene: Skatteinngangen til kommunene blir avhengig av konjunkturene.
Norsk Bergindustri er enig i målet om at kommunene må få inntekter fra mineralnæringen. Likevel har foreningen fremlagt et skatteforslag som ikke er tjenlig for å nå dette målet. Eiendomsskatten foreslås avviklet, og det foreslås en lokal mineralavgift – 3 promille – på ny virksomhet som utvinner statens mineraler. En slik forskjellsbehandling er ikke mulig. I tillegg foreslås det at 5 % av selskapsskatten skal gå til kommunene. Norsk Bergindustri har i sitt forslag ikke regnet på inntektene for kommunene, men man trenger ikke å være økonom for å forstå at forslagene vil gi reduserte inntekter for kommunene i forhold til situasjonen i dag. Norsk Bergindustris forslag har et riktig mål, men utjenlige midler.
KARIANNE AAMDAL LUNDGAARD
Advokat, Utmarkskommunenes Sammenslutning
Les innlegget fra Norsk Bergindustri.

Older Post
X