Skattejakten har begynt

Skattejakten har begynt

«Mineralminister» Trond Giske er optimistisk på bergindustriens vegne. Nå har han gjennom den nylig fremlagte strategien lagt til rette for at mineralutvinning skal innta den plassen i samfunnet som oppgaven fortjener.

–        Regjeringen ønsker at Norge skal være et attraktivt land for mineralvirksomhet, der myndighetene bidrar med gode rammebetingelser, presiserte Nærings og handelsminister Trond Giske da han presenterte Strategi for mineralnæringen for bergindustrien i april.

Det er selvsagt også grunnen til at regjeringen har lagt frem en strategi. Den første noensinne. Etter snart 400 år med bergverksindustri (Kongsberg Sølvverk startet opp i 1623).

Regjeringen har altså innsett at bergindustrien er «en av menneskets viktigste næringer», slik Giske uttrykte seg. Giske påpekte at den var viktig i oldtiden, for den industrielle revolusjon, så vel som for utviklingen av vårt eget land fra den begynnende industrialiseringen på 1600-tallet.

–        Strategien er et arbeidsdokument for hvordan politikken skal utvikles, forklarer statssekretær Jeanette Moen i det samme departementet.

–        Det henger selvsagt sammen med at vi trenger en næring som lever i god sameksistens med andre næringer, la hun til.

Plikt til å bidra

Kombinasjonene av flere tiår med lave priser på metaller og en sterk vekst i oljeindustrien har resultert i at bergindustrien har blitt hengende etter. Men det er tegn som tyder på at vi nå er på vei inn i en ny æra. I alle fall har prisene på bergindustriens produkter steget kraftig det siste tiåret, foruten at regjeringen i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) har initiert tidenes største satsing på mineralleting her i landet. Hensikten er å legge til rette for ny letevirksomhet gjennom et forbedret kartgrunnlag og mer tilgjengelige databaser.

Dessuten er det selvsagt helt riktig, som Giske sier, at metaller og mineraler inngår i nesten all vareproduksjon. Ikke bare kaffekopper, mobiltelefoner og en uendelighet av andre forbruksvarer, men også mat.

–        Befolkningsvekst i kombinasjon med teknologisk og økonomisk vekst har gitt både økt etterspørsel og økte priser. Når middelklassen blir større, øker ressursbruken, presiserte Giske.

Næringsministeren refererte også til at verden bruker stadig mer mineraler, både i antall og volum, samt det misforholdet som er skapt innen EU med hensyn til forbruk og produksjon. Mens EU-Iandene forbruker 20 prosent av verdens mineraler, står de kun for 3 prosent av produksjonen.

–        Vi sitter på betydelige ressurser her i landet, og vi har en forpliktelse til å bidra, påpekte «mineralministeren».

Statssekretær Jeanette Moen i Nærings- og handelsdepartementet kjenner innholdet i Strategi for mineralnæringen som innholdet i sin egen håndveske. Det har blant annet lært henne at vi lever i mineralalderen der vi møter bergindustriens produkter hver eneste dag, og at vi bruker stadig mer metaller og mineraler. Og Norge, mener hun, har en klar forpliktelse til å bidra. Ganske enkelt fordi vi sitter på store ressurser. Foto: Halfdan Carstens

Statssekretær Jeanette Moen i Nærings- og handelsdepartementet kjenner innholdet i Strategi for mineralnæringen som innholdet i sin egen håndveske. Det har blant annet lært henne at vi lever i mineralalderen der vi møter bergindustriens produkter hver eneste dag, og at vi bruker stadig mer metaller og mineraler. Og Norge, mener hun, har en klar forpliktelse til å bidra. Ganske enkelt fordi vi sitter på store ressurser.
Foto: Halfdan Carstens

 

Fire hovedmålsettinger

Regjeringen har fire hovedmålsettinger for mineralnæringen. Det legges vekt på 1) lønnsomhet og evne til vekst, 2) miljøvennlig produksjon, 3) forutsigbar saksbehandling, samt 4) satsing på mineralkartlegging, bedre tilgang på informasjon, bedre ressursplanlegging, utvikling av mineralforvaltningen og satsing på kunnskap og tilgang på kompetent arbeidskraft.

For å realisere målene lanserer regjeringen gjennom mineralstrategien en rekke tiltak. Disse ligger under ni innsatsområder. Giske listet dem opp i stikkordsform: kartlegging, kapitaltilgang, utdanning, FoU, miljø, samfunnsansvar, forutsigbart rammeverk, mineralressurser på havbunnen og virksomhet i områder med samiske interesser.

Kartleggingen

Giske presiserte at det er helt avgjørende med oppdatert geologisk kunnskap for å drive fornuftig leting. Han er også klar over at vi har gjort lite her i landet i forhold til bergverksnasjonene Sverige og Finland. Nå er vi imidlertid på gang også her.

–        Aldri har det vært større kartleggingsaktivitet enn nå, slår han fast.

Giske viser blant annet til at NGU i 2013 skal bruke i overkant av 100 millioner kroner på kartlegging. Det er en fordobling siden 2000.

–        På sikt skal tre fjerdedeler av Norges saumfares med avansert utstyr, lovte han.

I «mineralstrategien» fremholder regjeringen at forslag til planprogram i forbindelse med utbygging skal sendes både angjeldende kommune og Direktoratet for mineralforvaltning. Men det står fast at kommunen er besluttende planmyndighet.
Foto: Halfdan Carstens

FoU og kompetanse

Noe av det mest interessante i strategien er det vi finner om forskning og utvikling. Regjeringen har allerede bidratt til to professorater, ett i mineralteknikk (Trondheim) og ett i malm- og ressursgeologi (Tromsø).

–        Det er viktig å bygge gode fagmiljøer. Gode professorer gir gode studenter.

Samtidig påpeker han næringens manglende interesse for forskning og utvikling. Den må arbeide for renere produksjon, mindre bruk av kjemikalier, gode deponeringsløsninger og utvikling av alternative bruksområder for restmasser.

Norges forskningsråds støtte til forskning knyttet til mineralressurser var i 2011 bare 25 millioner kroner. Det er for lite i følge «mineralministeren».

–        Mineralnæringen må i større grad benytte seg av tilgengelige FoU-ordninger enn den gjør i dag, fastslo Giske.

I samarbeid med næringen har SINTEF foreslått et større forskningsprosjekt (GEO 08/2011; «MINFORSK: Bergindustriens nye satsingsområde»; GEO 02/2012; «Ett skritt nærmere målet»). Mange hadde håpet at dette vil gi næringen et løft i riktig retning, men regjeringen sender i stedet et spark og ber om større innsats fra bergindustrien selv, før regjerningen kommer med nye tiltak.

«Hvis næringen engasjerer seg aktiv i dette, vil Nærings- og handelsdepartementet vurdere å igangsette et forskningsprogram rettet mot mineralvirksomhet med målsetting om økt verdiskaping», heter det i strategien.

Sjødeponi er akseptabelt

Uttak av mineraler kan påvirke naturen i negativ retning, og gamle synder blir trukket frem med jevne mellomrom. Det er nok å minne om Løkken, Folldal og Røros. Derfor har bergindustrien et dårlig rykte.

–        Vi har et mål om at norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige, er Giskes svar på denne utfordringen.

Rammene for dette er til stede, mener han, og referer til lovverket så vel som kompetente fagmiljøer.

Hans bidrag til diskusjonen om sjødeponi kontra landdeponi er krystallklart.

–        Regjeringens politikk er at det er tillatt med sjødeponi i Norge, påpeker han.

Dette begrunner han med at «vann noen ganger kan være bedre enn land», men legger til at hver sak må vurderes for seg, og at faktakunnskap alltid må ligge til grunn. Derfor vil regjeringen gjennomføre et toårig forskningsprosjekt for å styrke kunnskapen om ulike sider med sjødeponi. Giske presiserer samtidig at dette ikke skal forsinke pågående prosjekter.

Grip sjansen

Giske fremhevet at strategien ikke er hugget i stein, og han vil legge opp til en bred prosess i det videre arbeidet med å realisere verdiene i den norske berggrunnen.

–        Nå er det opp til næringen å gripe mulighetene og ta medansvar for å realisere våre felles mål for mineralnæringen, sa Nærings og handelsminister Trond Giske i sin avslutning til bergindustriens representanter.

Selv lovet han samarbeid og dialog.

Tror på Engebø-prosjektet

Ledelsen i Norsk Bergindustri fikk «hakeslepp» da Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell annonserte at Nordic Mining «ikkje kunne godkjenne reguleringsplanen eller gje utsleppsløyve etter forureiningslova» for rutilgruven i Naustdal, samtidig med at Nærings- og handelsminister Trond Giske presenterte mineralstrategien (se Leder side 5 og påfølgende sider). Miljøverndepartementet ber om mer kunnskap før det treffes en endelig beslutning, men Giske er «optimistisk på at disse undersøkelsene vil gi et miljømessig godt grunnlag for et ja til sjødeponi». Han mener også at det kan trekkes lærdom av saken: «Det er viktig at alle relevante forhold identifiseres i en tidlig fase slik at man unngår unødig lange prosesser. Dette forutsetter at berørte myndigheter og andre aktører deltar aktivt i høringen av planprogram.»

Det retoriske grepet

Jeanette Moen sa på et møte for bergindustriens representanter at verdiene av metaller og mineraler i de norske fjellene er 2/3 av det norske oljefondet. Det er sterkt misvisende. Verdien av mineralene er en bruttoverdi. Oljefondet representerer en nettoverdi.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X