Strever med lave priser

Den eneste medisinen som hjelper er større effektivitet, og Rana Gruber har lykkes godt med å redusere produksjonskostnadene per tonn.

– Vi har hatt en formidabel vekst siden LNS kom inn som eier, og jeg er svært stolt av den produksjonsøkningen som vi har fått til de siste månedene.
Ordene tilhører adm. direktør Kjell Sletsjøe i Rana Gruber som på Geonor-konferansen i mars ga en situasjonsrapport for hjørnesteinsbedriften i Rana.
Rana Gruber har eksistert siden 1902 og driver på en stor, men «fattig malm», slik Sletsjøe uttrykker seg. Den inneholder kun 30 prosent jern, men blir lønnsom når den oppredes til 64-71 prosent før den skipes ut. Det er på det samme nivået som den oppkonsentrerte Kiruna-malmen.
– Det er i oppredningen mye av verdiøkningen i Rana Gruber skjer, forklarer Sletsjøe.

711x474 Driften i Rana Gruber

Driften i Rana Gruber foregår både over og under jord. Foto: LNS


Bedriften sliter nå med lønnsomhet. Sjefen tror likevel driften kommer til å gå sånn noenlunde i balanse i år, kanskje også med et lite overskudd, men det avhenger fullstendig av utviklingen i malmprisen. Og den er det lite å gjøre med. Bedriften har i stedet tatt grep der resultatene umiddelbart viser seg.
– Vi har i løpet av ett år halvert kostnadene per tonn produsert malm, og vi produserer 25 prosent mer med færre folk.
– Denne verdiskapningen er også god samfunnsøkonomi som kommer lokalsamfunnet til gode, legger han til.
En slik snuoperasjon står det respekt av, samtidig som det gir bedriften en mulighet til å overleve med ekstremt lave priser på verdensmarkedet.
Et middel for å beholde lønnsomheten har vært å øke produksjonen. Det høres jo ikke umiddelbart lurt ut med tanke på at de lave salgsprisene på verdensmarkedet skyldes overproduksjon.
– Med 0,2 prosent av verdensmarkedet kan ikke vi ta ansvaret for overproduksjonen og den negative prisutviklingen, repliserer direktøren med et smil.
Han er mer bekymret for de ytre begrensningene som ligger på produksjonsvolumet. Bedriften har et produksjonstak på fem millioner tonn grunnet begrensinger i kapasiteten på jernbanetransporten. Så her jobbes det hardt, blant annet i Jernbaneverket, for å oppgradere linjen fra gruva og ned til utskipningshavnen i Mo i Rana.
– Dette er den største flaskehalsen for at vi skal kunne øke produksjonsvolumet ytterligere, påpeker Sletsjøe.
Den virkelig store utfordringen for Rana Gruber er imidlertid den kommunale økningen i eiendomsbeskatning. Verdien av eiendommen som bedriften eier ble først økt fra 50 til 250 millioner kroner. Denne økningen (fem-gangen) mente ledelsen var litt i overkant og protesterte. Resultatet var at den nye taksten på eiendommen ble satt til 770 millioner kroner (15-gangen).
– Minst én takstmann må ta feil, kommenterer Kjell Sletsjøe tørt. Han referer samtidig til at Sydvaranger Gruve, som også driver på jernmalm, har en eiendomstakst som bare er en brøkdel av den Rana Gruber har.
1119x375 Prisutvikling

Prisutviklingen på jern de siste fem årene. Toppen ble nådd i mai/juni 2011 med 185 dollar per tonn. Tidlig i april i år var prisen under 80 dollar per tonn. Siden inngangen til 2014 har prisen falt fra 130 dollar per tonn. Kilde: damstahl.no


Den fattige jernmalmen ble absurd nok taksert som «naturgrus» av god kvalitet, legger Sletsjøe til.
Bedriften godtok selvsagt ikke en slik eskalering, hvorpå det ble rettsak, men i Tingretten tapte Rana Gruber. Nå venter en ny runde i Lagmannsretten.
Som det ble sagt på Geonor-konferansen i mars (med referanse til at det er vanskelig å få tillatelse til å starte nye malmgruver): «Det er når driften kommer i gang at de ordentlige problemene oppstår».

 Les også intervju med Hanne Markussen Eek på HighNorthNews.«Ressursen har ingen verdi før den er tatt ut, knust, preparert og videreforedlet. Det er ganske ekstremt at man i Rana har taksert verdien ut verdien på mineralene som ligger under bakken. Jeg stiller meg undrende til det å ta økonomisk kvelertak på en så viktig arbeidsplass.»
X