Ny oppstart etter 99 år

Jerngruvene utenfor Kirkenes var slett ikke tømt form malm da driften ble nedlagt for drøye ti år siden. Med australske penger er det nå duket for minst 20 år med ny virksomhet.

Over en periode på nesten 80 år ble det drevet ut mer enn 200 millioner tonn jernmalm fra dagbruddene like sør for Kirkenes. Lønnsomheten varierte gjennom hele driftsperioden, og de siste årene før nedleggelsen i 1997 gikk med store underskudd. Uttak av flere millioner tonn malm ble regelrett subsidiert av staten, malm som i dag kunne gitt gode overskudd – og pene innskudd i statskassen. Subsidiering for å redde arbeidsplasser på kort sikt er ikke nødvendigvis langsiktig politikk, vil mange si.

Men nå – på tross av at mye verdifull malm allerede er tatt ut – er det på’n igjen. Gjennom et australsk selskap – Northern Iron Ltd, med norske Tschudi Mining Company som hovedaksjonær – er det hentet inn 700 millioner kroner for å starte opp på nytt. Det er selvsagt den voldsomme prisøkningen på jern og stål som ligger bak. I løpet av en femårsperiode er prisen på jernmalm 4-5 ganger nivået da Sydvaranger avsluttet sin aktivitet i 1997. Etterspørselen er drevet av utviklingen i Asia, spesielt Kina og India.

Mye malm igjen

Selv om det er tatt ut ganske mye malm allerede, er det enda mer igjen. Beregninger, basert på et 20 år gammelt kartleggingsprogram, et pågående diamantboringsprogram, samt flybåren geofysikk som har blitt gjort i år, viser at det kan være mer enn 400 millioner tonn malm tilgjengelig fra 23 forskjellige forekomster. Flere av disse har vært i drift tidligere. Det gjelder ikke minst Bjørnevatn, som er den absolutt største forekomsten. Her er det snakk om at det fortsatt er 280 millioner tonn malm igjen, og forekomsten er åpen mot dypet og langs strøket i sør, slik at det kan være enda mer.

– Det er en mengde geologisk informasjon tilgjengelig på grunn av den tidligere driften, og på sett og vis har vi fått en «flying start». Jobben består derfor langt på vei i å digitalisere alle gamle data for bruk i fremtidig elektronisk gruveplanlegging, sier Per Helge Høgaas som har det operasjonelle ansvaret i utbygningsfasen.

Høgaas forteller at det har vært et aktivt år med prospektering, og den fortsetter videre. Boreprogrammet startet i april i år. Bjørnevatnforekomsten er undersøkt, og det samme er Kjellmannåsen, Hyttemalmen og Tverrdalen. I Bjørnevatnforekomsten har det så langt blitt påvist tre mektige malmsoner med 35-36 % jern, og i Hyttemalmen har det blitt påvist en 62 m mektig sone med 35,1 % jern.

Sydvaranger Gruve

Sydvaranger Gruve AS ble stiftet 23. april 2007. Selskapet er 100 % eid av Northern Iron Ltd. hvor Norske Tschudi Mining Company er største aksjonær. Northern Iron ble børsnotert i desember 2007 for å hente inn nødvendig egenkapital til gjenoppbygging av gruvedriften i Sør-Varanger.

Mer enn 23 separate jernmalmforekomster sør for Bjørnevatn har blitt kartlagt langs en strøklengde på 12 km. Illustrasjon: Northern Iron Ltd

Mer enn 23 separate jernmalmforekomster sør for Bjørnevatn har blitt kartlagt langs en strøklengde på 12 km.
Illustrasjon: Northern Iron Ltd

Oppstart neste år

Går alt etter planen, blir det oppstart på gruvedriften neste år. Da vil det være 99 år siden dagbruddet i Bjørnevatn ble åpnet første gang. Nå er det likevel ikke Bjørnevatn som kommer først i drift. Planen her er nemlig å gå fra dagbrudd til gruve, og da det tar litt lengre tid å komme i gang. Først ute er derfor Hyttemalmen og Kjellmannsåsen hvor planene er utarbeidet. Klargjøring for dagbruddsdrift har allerede startet. De første kontraktene er også tegnet, og tidlig neste år starter leveransene av boremaskiner og trucker.

Sydvaranger Gruve har også flytskjema for oppredningen klar, og det meste av utstyret er allerede bestilt, herunder grovmølle, sekundær- og tertiærknuser, fortykker, pumper, sykloner og nytt vakumfilter.

– I Bjørnevatn og Kirkenes har vi en delvis inntakt infrastruktur som inkluderer primære knusere, forsepareringsanlegg, finknuseverk, oppredningsverk, åtte km jernbane og siloanlegg. Det muliggjør gjenoppbygging av gruvedriften med lavt kapitalbehov. Isfri havn, kort vei til markeder i Europa, samt godt kjente og velrenommerte produkter med lavt innhold av forurensende elementer er også positivt for oss.

Høgaas forteller at gruvedriften vil komme i gang i mars neste år. Det betyr 20 nye år med gruvedrift og flere hundre arbeidsplasser. Bemanningsbehovet er 150 – 200 personer i løpet av 2009, og en økning til 350 om bare noen få år. I første fase vil det bli produsert ca. sju millioner tonn malm per år, noe det blir tre millioner tonn konsentrat av. I andre fase, som forventes om 2-3 år, vil uttaket økes til 10-12 millioner tonn malm.

– Det er sannsynlig at det også blir en underjordsgruve i Bjørnevatn med en produksjonskapasitet på fire millioner tonn malm per år. Underjordgruven kan åpnes og drives parallelt med dagbruddsdrift ved driving av en ny atkomsttunnel til Østmalmen, fremholder Per Helge Høgaas.

I tillegg er det fremdeles en betydelig tilgjengelig infrastruktur både i Bjørnevatn og på Kirkenes som vil bli tatt i bruk.

Det er påvist til sammen mer enn 400 millioner tonn malm. Bjørnevatn med nesten 300 millioner tonn er den største. Bjørnevatn var også den største forekomsten under første fase av utvinningen. Illustrasjon: Northern Iron Ltd

Det er påvist til sammen mer enn 400 millioner tonn malm. Bjørnevatn med nesten 300 millioner tonn er den største. Bjørnevatn var også den største forekomsten under første fase av utvinningen.
Illustrasjon: Northern Iron Ltd

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X