Optimismen var stor etter at mineralloven kom på plass i 2010. Syv år etter har lite skjedd i Finnmark og aktørene er frustrerte.
– Så lenge vi har regjeringer som ikke tør å gå inn og skape forutsigbarhet rundt samiske spørsmål, så kan gruveindustrien bare glemme hele Finnmark, sier nestleder Hanne Markussen Eek i styret i gruveselskapet Arctic Gold til nrk.no
Selskapet fikk avslag fra kommunestyret i Kautokeino for tre år siden av hensyn til reindriften, etter å ha investert 80 millioner kroner for å kartlegge om det var mulig med gruvedrift.
– Vi må ha regjeringer og politikere sentralt som tør å løfte diskusjonen. Det er greit hvis de sier at reindrifta skal få forvalte hele Finnmarksvidda. Da vet vi at vi ikke skal investere 80 millioner kroner der, sier Eek.
Generalsekretær i Norsk Bergindustri, Elisabeth Gammelsæter, mener Finnmark er vårt geologisk mest interessante fylke. Hun er heller ikke fornøyd med utviklingen etter mineralloven som kom i 2010.
– I Finnmark trenger man å løse den gordiske knuten, altså den samiske gordiske knuten, hvor Sametinget har fått lov å si nei til mineralloven. Det er noe vi har bedt regjeringen ta tak i, sier Gammelsæter.
Bergindustrien er villig til å betale urfolksavgift hvis det fører til at det tillates gruvedrift i området, men sametingsrådet mener at penger ikke har noe med saken å gjøre.
– Diskusjonene om en bærekraftig minerallov starter ikke med diskusjoner om hvor mye penger og hvem som skal få. Det handler ikke om å få penger, men en rimelig utbyttefordeling tatt i betraktning de konsekvensene som er lokalt, sier Muotka.
Les hele saken på nrk.no
