– Alle studiene vi har gjort indikerer at det er hydrokarboner i Pingvin-strukturen. Det er absolutt ingen data som antyder at den kan være tørr, påpekte Kristen Berli, exploration manager i North Energy, under en investorpresentasjon i august.
Han fremhever at de har brukt hele verktøykassen for å de-riske prospektet: EM-data, reprosesserte EM-data, frekvensanalyser, AVO-analyser og ADF-analyser.
– Diskusjonen går på hvor mye det er (volumer), og om det er olje eller gass (fase), la han til.
Skrugard «look-alike»?
Statoil har startet boringen av brønn 7319/12-1 i Bjørnøybassenget i Barentshavet, der den såkalte Pingvin-strukturen blir undersøkt.
I følge North Energy tester brønnen et sandsteinsreservoar i det samme bassenget og med samme hydrokarbonkilde som i Johan Castberg-funnet.
– Statoil ser både gass/olje- og olje/vann-kontakt i Johan Castberg-funnet, og de mener de ser det samme på Pingvin-strukturen, sa Berli.
Alle partnerne i lisensen (Statoil, operatør, RN Nordic Oil AS (20%), North Energy AS (20%), Edison International Norway Branch (20%)) tror det er et potensial på 200-300 millioner fat oljeekvivalenter.
Berli sier det er tre store usikkerhetsfaktorer med dette prospektet: 1) reservoar, fordi vi snakker om en fullstendig ukjent sandstein, 2) fase og 3) brønnplasseringen.
Han er spesielt opptatt av at brønnplasseringen reduserer risikoen for å gjøre et funn.
Reduserer funnsjansen
– Vi i North Energy tror det er 46 prosent sjanse for å finne hydrokarboner i Pingvin-prospektet, sa Berli.
– Men, du må bore på rett sted, så vi tror ikke det er 46 prosent sjanse for å finne hydrokarboner med denne brønnplasseringen. I stedet tror vi på 20 prosent, presiserer han
Samtidig sier han at hvis det blir påvist hydrokarboner i denne brønnen, med denne brønnplasseringen, er det ganske sannsynlig at vi snakker om kommersielle mengder.
– Derfor er det en «modig» brønn, og hvis den er en suksess, har vi spart én brønn.
Han la til at det er en svært aggressiv brønnlokasjon. Han mener Statoil prøver å droppe undersøkelsesbrønnen (wildcat) og gå direkte på avgrensningsbrønnen. Selskapet vil finne ut «alt» med et forsøk.
– Det er ikke noe galt med det, men det reflekterer strategien.
Tror på EM-anomalien
I sin presentasjon for finansfolket tok Berli også opp nyheten fra sensommeren på geo365.no der Jonny Hesthammer nedgraderer sjansen for å finne hydrokarboner på Pingvin-strukturen. Hesthammer mener det er 93 prosent sjanse for å bore tørt. Årsaken er at brønnen er plassert utenfor en EM-anomali.
– Virkeligheten er imidlertid mye mer komplisert enn det statistikken viser, sier han.
– EM-anomalien ligger «oppdip» fra brønnlokasjonen, men ved å endre litt på fargeskalaen er det mulig å få brønnen innen anomalien. Så selv om vi ikke snakker om «shades of grey», er det heller ikke svart/hvitt. Det er definitivt rom for tolkning, påpeker geologen.
Berli presiserer likevel at deres interne studier tilsier at brønnen er plassert slik at den treffer fem meter under olje/vann-kontakten.
– Så hvis vi finner indikasjoner på hydrokarboner, er det fortsatt en god sjanse for at funnet er kommersielt. Det skyldes at strukturen er 17,5 km2 stor «oppdip» fra brønnlokasjonen.
Får ikke bestemme
– En tørr brønn fjerner ikke muligheten for at det er kommersielle mengder med hydrokarboner, så jeg vil ikke utelukke en ny brønn hvis den første er tørr.
– Hadde vi kunnet velge, ville vi boret 1-2 km lengre opp på strukturen. Men fordi vi kun har 20 prosent i lisensen, kan vi ikke velge. Dermed ikke sagt at vi er uenig med Statoil i tolkningen, men vi har forskjellige letestrategier, sa Kristen Berli da han i august presenterte Pingvin-prospektet for investorer og andre interesserte.
Les mer om prospektet her: «Tror på tørr brønn».
Test dine kunnskaper ved å bli med in WellBet for denne brønnen. Foreløpig tror de fleste at det vil bli gjort et teknisk funn, og majoriteten tror på gass.