Undersøkelsesbrønn 2/4-1X blir den 32. letebrønnen på norsk sokkel. Operatøren Phillips Petroleum er skuffet over resultatene av utforskningen så langt og anser dette som sin aller siste sjanse til å påvise kommersielle mengder med olje.
Forspillet har vært dramatisk. Aller helst ville Phillips unngå å bore brønnen. Men forpliktelsen overfor norske myndigheter tilsier at selskapet må betale en million dollar i kompensasjon hvis det trekker seg. Så når det ikke lyktes å avhende riggen til andre operatører, har ledelsen i Bartlesville, Oklahoma, likevel besluttet å gjennomføre operasjonen.
Målet for boringen som foregår på 71 meteres vanndyp med Ocean Viking er sandsteiner i paleocen og kalksteiner i kritt. På dansk sokkel ble det allerede i 1966 gjort et funn i kritt kalksteiner i A1-X-brønnen (prospektet Anne), men når Phillips nå påbegynner sin boring i Sentralgrabenen blir ikke det regnet som et kommersielt funn. Det er altså betydelig risiko knyttet til boringen, og et eventuelle funn i kritt kalksteiner eller paleocene sandsteiner vil definere nye letemodeller.
Slik kunne det ha stått om vi hadde vært ringside for nøyaktig 50 år siden. Phillips Petroleum «spuddet» nemlig 2/4-1X (Oljedirektoratet har senere gitt brønnen navnet 2/4-1) den 21. august 1969. Bakteppet var at det da var boret 31. letebrønner på norsk sokkel, og at det fortsatt ikke var gjort et kommersielt funn.
Phillips Petroleum var selv nær med 7/11-1 Cod (GEO 04/2018: «50 år siden første oljefunn»). I boka Funn! Historien om Ekofisks først 20 år skriver Stig S. Kvendseth at funnet vakte «enorm oppmerksomhet», og at «massemedia fant fram de store skrifttypene på førstesidene for å fortelle at nå var Norge blitt en oljenasjon». I en pressemelding forsøkte Philips å dempe forventningene ved å si at det kun var påvist spor av hydrokarboner som var bekreftet gjennom tester. Selskapet påpekte at det var nødvendig å bore flere brønner før det kunne sies noe sikkert om størrelsen. Med rette, vet vi i dag, for senere avgrensningsbrønner viste at feltet på daværende tidspunkt ikke var kommersielt.
Hos Phillips Petroleum og de andre selskapene som var med i lisensen (PL 018), blant annet Norsk Hydro, samt de få i Industridepartementet i Oslo som visste noe om operasjonen, var stemningen til å ta og føle på i siste halvdel av august 1969. Allerede etter én uke startet dramatikken. Oljen fløt i strie strømmer, og kun takket være en våken og kompetent boreleder unngikk Phillips Petroleum en utblåsning.
Følg boreoperasjonen på geo365.no.
PL 018
Phillips-gruppen ble i 1965 tildelt PL 018 (produksjonslisens) som omfattet blokkene 1/5, 2/4, 2/7 og 7/11. Gruppen bestod foruten Phillips av belgiske Fina og italienske Agip. Senere kom Petronord-gruppen med Bureau de recherche de pétrole (forløperen til Elf) og Norsk Hydro med i lisensen som en del av en større byttehandel.