Oljeprisen har falt. Media er fulle av dommedagsprofetier. Solnedgangen ser ut til å være nært forestående. Men Svein Ilebekk, CEO i nystartede Origo Exploration, smiler. Dette er en situasjon som passer ham og selskapet utmerket.
– Nå er det kjøpers marked, forteller han, og sikter til at mange selskaper med ett er ivrige på å farme seg ned eller ut. På den måten oppstår interessante muligheter for et selskap som er på jakt etter leteareal.
– Når oljeprisen igjen er tilbake på gamle høyder, er vi forhåpentligvis i en situasjon der vi har bygget verdier og utviklet oss til et godt salgsobjekt, utdyper Ilebekk.
Dette er masterplanen, og han har 525 millioner dollar å bruke. Altså mer enn tre milliarder kroner. Tre «private equity»-fond står bak. Legg forresten merke til at han sier «når» og ikke «hvis» oljeprisen stiger. Han har vært så lenge i dette gamet at han vet litt om de svingningene oljeprisen stadig utsettes for.
Med seg i Origo Exploration har han Tim Sullivan og Andrew Armour, med base i hhv. England og Wales, som begge var med da selskapene Revus og Agora ble bygget. De ble begge som kjent solgt med god fortjeneste for eierne.
I Stavanger setter Ilebekk sammen et nytt team bestående av gode kollegaer fra både Revus og Agora, samt flere nye ansikter som også har lang erfaring fra norsk sokkel. I løpet av første kvartal neste år vil selskapet telle bortimot 20 erfarne fagfolk. Hvorav de fleste er geologer og geofysikere med betydelig leteerfaring fra norsk sokkel.
Veldefinert strategi
Strategien er spikret. Den hersker det ingen tvil om.
– Vi skal lete i modne områder på norsk og britisk sokkel, der det allerede er infrastruktur, og vi skal komme oss inn i lisenser gjennom både TFO-rundene og farm-ins, forteller Ilebekk.
Britisk sokkel? Ja, det er det han sier, også britisk sokkel. Til tross for at boretettheten der er tre ganger så høy som på norsk sokkel, og til tross for at reservetilveksten de senere årene har vært mye lavere enn det vi har kunnet skryte av her hjemme.
– Da vi solgte Agora til Cairn Energy i 2012, lå faktisk de materielle verdiene på den andre siden av grensen, inkludert oljefunnet Catcher, mens vi på norsk side ikke hadde noe annet å vise til enn et godt team og lisenser med lovende prospekter, utdyper geologen.
– Vi hadde på kort tid klart å gjøre flere funn hos britene, og det var altså disse som utgjorde de store verdiene i selskapet. Etter overtakelsen kunne Cairn profitere på suksessen i flere av de norske lisensene. Funnet Skarfjell (GEO 03/2014; «På tross av vanskelige data») var én av disse.
Ilebekk er altså av den oppfatning at britisk sokkel fortsatt har et interessant utforskningspotensial. Men det er som kjent bare den som leter som finner, og engelskmennene har i følge Ilebekk ikke gjort jobben.
Med til strategien hører det også at Origo skal nøye seg med å være en god partner.
– Operatørskap er ikke aktuelt for oss, sier Ilebekk.
For Origo er det også et poeng å holde seg på «grunt» vann. Hvilket betyr at prospekter som ligger dypere enn 500 meter ikke kommer i betraktning.
– Men vi er mulighetsdrevet. Alt er ikke skrevet i stein. Derfor kan det oppstå en situasjon der vi for eksempel vurderer prospekter i Barentshavet, til tross for at infrastruktur er mangelvare i dette området.
Målet for Origo er å bore fem rene undersøkelsesbrønner per år gjennom fem år. Avgrensningsbrønner kommer i tillegg.
Engelsk sokkel ligger foran føttene deres, men på norsk sokkel er det nødvendig å vente på myndighetenes godkjennelse («prekvalifisering») før de kan «bevege seg ut på grunt vann». Det vil ta noen måneder, men ventetiden brukes på å vurdere prospekter, hvilket betyr at staben er hyppige gjester i datarom.
– Vi vil være svært selektive og si nei til mye. Presis slik vi gjorde i både Revus og Agora, sier Ilebekk.
Geologisk resonnement i bunn
Svein Ilebekk hadde ikke startet et nytt oljeselskap om han ikke hadde tro på norsk sokkel. Teamet vil jakte etter prospekter i modne områder som i alle fall kan gi 50-150 millioner fat utvinnbar olje. I sitt stille sinn håper han imidlertid å gjøre funn som er i størrelsesorden 200 millioner fat, eller mer, og tenker tilbake på suksesser som Maria i Norskehavet og Skarfjell i Nordsjøen.
– Men jeg vil ikke utelukke at vi kan være med på boringer der vi kan komme til å påvise 500 millioner fat. Jeg tror vi fortsatt har mulighet for å gjøre funn i denne størrelsesorden på norsk sokkel.
Men da trengs det en god porsjon bondevett. Eller rettere, det trengs god geologisk kunnskap og god teft. Geologen trekker frem suksessen bak Luno og Johan Sverdrup som eksempler. De to funnene skyldtes årelang erfaring og god kjennskap til informasjonen som tidligere letebrønner ga.
– Verktøykassens viktigste redskaper er hammer og sag. Med det mener jeg at vi må basere oss på tradisjonelle teknologier. Vi skal selvsagt være åpne for ny teknologi, men de skal brukes med forsiktighet, i håp om å redusere leterisikoen med noen få prosent.
– Sagt på en annen måte, vi trenger godt geologisk håndverk basert på god seismikk.
Hviler ikke på laurbærene
Svein Ilebekk har hatt suksess. To ganger har han solgt et selskap med eventyrlig fortjeneste. De fleste ville slått seg til ro med det. Hvilt på laurbærene. Men nei. For tredje gang tar han sats. Denne gangen med mer kapital enn noen gang før. Kan han klare det igjen?
Det gjenstår å se. Selv gir han ingen garanti. Men han skal definitivt prøve. Med den samme suksessoppskriften som tidligere. Med et nytt team.
Merk deg navnet. Origo Exploration.