Den nye sjefen i Direktoratet for mineralforvaltning har vokst opp i gruvebyen Mo i Rana. Det var i «den rød byen» at hun fikk interesse for miljøarbeidet.
Bergindustri
Kvarts – i sin enorme mangfoldighet – gir stadig grunn til undring, og de flotte krystallene kan ha «personlige særpreg», avhengig av hvor og hvordan de er dannet.
Fasadesteinen på operaen i Oslo kommer fra et uttak rett ovenfor småbyen Carrara. Det er fordi bruk av italiensk marmor har en kulturhistorisk tradisjon i europeiske storbygg. Og fordi den er hvit.
Den norske bergverksdriften på 1900-tallet var i all hovedsak basert på uttak av svovelkis. Kisen ble brukt som råstoff i svovelproduksjon, men da råstoffet etter andre verdenskrig gradvis ble utkonkurrert av andre kilder, var det også begynnelsen på slutten for de mange norske metallgruvene.
Ressursestimatene øker hver gang det bores nye hull, og snart kan det være påvist 50 millioner tonn malm i Nussir-forekomsten. Det dobbelte er imidlertid også fullt mulig.
Så ble det norsk stein på det nye operahuset likevel. Ikke så mange kvadratmeter som mange hadde håpet, men en hvit granitt fra Rennebu med et vakkert grønnskjær vil pryde bygget på steder der den italienske marmoren ikke holder mål av holdbarhetsmessige grunner.