Geolog Kristian Ekjord fikk heltestatus da han i ellevte time varslet om den kommende katastrofen som til slutt utraderte Geiranger. Foranledningen var et lite jordskjelv som utløste et stort nok fjellskred til å forårsake en gigantisk flodbølge i Storfjorden på Sunnmøre. Takket være geologens innsats overlevde langt flere mennesker enn hva som ellers ville vært tilfelle. Skrekkscenarioet ble en vinner da Bølgen gikk på kino for tre år siden. Hver femte nordmann har sett filmen.
I Skjelvet møter vi igjen geolog Kristian Ekjord. Han lider fortsatt av dårlig samvittighet fordi han ikke reddet flere da bølgen traff, og det er hans psykiske problemer som binder de to filmene sammen. Det virker også svært troverdig når han fremstilles ganske rufsete med langt hår, uflidd skjegg og skitne klær.
Gjennom en bekjent, som viser seg å være en særdeles dedikert geolog med eget hjemmelaboratorium stappfullt av stein, kart og instrumenter, får Ekjord en begrunnet mistanke om at et megastort jordskjelv er nært forestående i nærheten av Oslo. Finurlig nok har filmskaperne benyttet Oslofjordtunnelen som åsted for et første varsel da stein begynner å rase ned inne i tunnelen. Mange vil huske at NORSAR tidligere i høst gikk ut og advarte mot at Statens vegvesen ikke har gjort godt nok arbeid for å redusere risikoen ved et jordskjelv i nettopp denne tunnelen.
Filmens første offer er den dedikerte geologen med arbeidssted i NORSAR, men han har etterlatt seg nok materiale til at Ekjord kan trekke sine egne, vidtrekkende konklusjoner. Det faller ikke i god jord hos ekspertene, men det skal vise seg at han får rett. Han er likevel for sent ute. Akkurat det er litt skuffende når geologen i forrige film endte opp med heltestatus. Men selvsagt korrekt. Utallige ganger har vi blitt minnet om at jordskjelv ikke kan meldes. Det var også essensen da flere italienske geologer til slutt ble frikjent etter å ha blitt tiltalt for manglende varsling av et jordskjelv i L’Aquila i 2009 da 309 mennesker ble drept (nature.com; 14.10.18).
Opptakten til selve katastrofen er underholdende. De mest nerdete geologene vil nok trekke på smilebåndet, eller – verre – rynke på nesen av hvordan geolog Ekjord skjønner at skjelvet kommer, men i slike tilfelle som dette må vi som fagfolk være litt rause. Det er imidlertid litt vanskelig å svelge at «direktøren» for NORSAR – Johannes – synes å være svært naiv, og at han ikke klarer å skille mellom et jordskjelv og ganske alminnelig sprengningsarbeid. Men slike scener hører jo med til virkemidlene for folket skal få sitt «sirkus».
I denne filmen har altså geologene fått rollene som både helter og antihelter, og sjelden har vel en norsk film hatt større tetthet av geologer i sentrale roller.
Litt vranglære må vi tåle, for filmens egentlige beskjed (hvis den har noe slikt) er at det fullt ut er mulig med et skjelv med størrelse 6.0-6.5, og i så fall vil Oslo neppe slippe billig unna. Fra autorativt hold har vi også at de mest spektakulære scenene fra skjelvet (der Postgirobygget styrter i bakken) er ganske så usannsynlige. (På den annen side, geologer har tatt feil før …).
De som elsker katastrofegenren vil ganske sikkert ha glede av filmen. Det er fint. De som kun ser Skjelvet fordi de er interessert i hvordan spenningen bygges opp gjennom å følge en nervøs og deprimert geolog, vil heller ikke bli skuffet, selv om vi gjerne hadde sett mer jordskjelvmagi.
NORSAR har vært konsulent for filmmakerne, og på en tilstelning i august sa adm. direktør Anne Strømmen Lycke seg godt fornøyd med at filmen kommer samme år som institusjonen fyller 50 år, og det uten at 1904-skjelvet (med styrke 5.4) har gjentatt seg (GEO 05/2018: «I verste fall …»). Om det vil gå nye 50 år før et ødeleggende jordskjelv inntreffer nær Oslo, og hvor stort det vil være, ville hun imidlertid ikke uttale seg om. Det er – som man forstår – ikke NORSARs oppgave å spå om framtiden.
I mellomtiden kan vi skjelve i buksene med tanke på hvor ille det kan gå. I verste fall …