Det er ikke nødvendig å være geolog for å innse at resultatet av årets letebrønner i Barentshavet samlet sett har vært svært skuffende. Reservetilveksten lever på ingen måte opp til forventningene.
Siste skuffelse var Statoils Koigen-prospekt lengst sør på Stappenhøyden. Ikke nok med at brønnen var tørr, i tillegg ble alle sandsteinslagene raportert å ha «dårlig til ingen reservoarkvalitet». Verken reservoarbergarter av mellomjura til sentrias alder (Realgrunnundergruppen) eller sen- til mellomtrias alder (Tubåen- og Snaddformasjonen) er noe å forfølge.
Statoil har alene boret i alt 5 brønner denne sesongen. Ingen av dem er noe å skrive hjem om, og bare én av dem er i nærheten av å kunne representere et kommersielt funn. Spesielt Korpfjell var skuffende, men mange hadde også gode forhåpninger til Blåmann der vi visste det var en klar EM-anomali.
It’s about time for the good geologists to come out of the closet.
Hva har gått galt? Er ikke geologene flinke nok, eller er ikke teknologien god nok? Er det i det hele tatt noen vits i å søke på 24.runde-blokker?
Diskusjonen tas opp på Hydrocarbon Habitat-seminarene den 24. oktober i Oslo og 26.oktober i Stavanger.
Les om seminaret.
Med hensy til leting var Kayak-prospektet årets lyspunkt i Barentshavet.
Med hensyn til leting var Kayak-prospektet årets lyspunkt i Barentshavet.
KOMMENTER DENNE SAKEN