Leteaktiviteten på norsk sokkel skjer i letelisenser som oljeselskapene er tildelt gjennom historiske runder («nummererte runder») og i nyere tid i såkalte TFO-runder. TFO-lisensene er typisk for areal som har vært tildelt tidligere, gjerne 3-4 ganger.
De historiske, originale lisensene inneholder de fleste større felt på norsk sokkel, og har dessuten gjenværende prospektivitet som, hvis funn gjøres, kan produseres effektivt fra en vertsplattform med samme eierskap, og som også gir høy økonomisk verdi selv for mindre funn. De nyere rundene, som ble tildelt samtidig med TFO/Nordsjørundene fra år 1999, fra og med 16. runde og nyere, inneholder «frontier» areal, oftest i Barentshavet og Norskehavet.
Equinor er den desidert mest aktive leteaktøren etter olje og gass på norsk sokkel. Selskapet er også i en særstilling med beholdningen av eldre lisenser og dermed mulighet til å lete i originalt tildelt areal, og som fortsatt har høy prospektivitet og økonomisk verdi.
Faktisk har Equinor siden 2005 boret de fleste av sine letebrønner i de eldre lisensene, se illustrasjonen. Av Equinors 217 letebrønner er 46 prosent boret i eldre lisenser, mens for hele norsk sokkel er andelen 28 prosent. I disse lisensene er dessuten funnraten svært høy, med over 60 prosent kommersiell funnrate siden 2005. Noen eksempler på slike funn de siste fem årene er Telesto i Visund-området, Lille Prinsen, Herja i Martin Linge, og andre funn i Grane og Fram-områdene.
Et av de mindre kjente funnene er Finsenut i Gullfaks-området som ble boret i 2018 med funnvolum på bare 2,5 millioner fat o.e., men allikevel regnes som et relativt verdifullt funn som raskt kan settes i produksjon via Gullfaks.
Equinor har derfor en høy funnrate på norsk sokkel, men ikke bare på grunn av leting i eldre lisenser. I TFO-lisenser har Equinor en kommersiell funnrate på 36 prosent sammenlignet med norsk sokkel på 25 prosent (som også inkluderer Equinors brønner), og i de nyere rundelisensene har Equinor 20 prosent mens norsk sokkel har 16 prosent.
For leteaktiviteten framover er det for øyeblikket flere enn 80 lete- og avgrensningsbrønner som er kjent og planlagte. Av disse er Equinor operatør eller partner i cirka halvparten. Andelen av de kjente, planlagte letebrønnene i eldre lisenser er imidlertid mindre enn 26 prosent. Erfaringsmessig dukker det allikevel opp nye letebrønner i de eldre lisensene, ettersom Equinor prioriterer sin leteaktivitet nær eksisterende felt i henhold til den forventede levetiden til infrastrukturen i de enkelte områdene.
Oppsummert kan vi si at Equinor er en privilegert, men også vellykket leteaktør på norsk sokkel. Selskapet har en god beholdning av eldre lisenser som fortsatt har høy prospektivitet. Dette kan være en mulighet for andre selskap også å komme seg inn i disse lisensene.
ANDERS WITTEMANN
Wittemann E&P Consulting