Utbyggingen av vannkraft og gruveindustri på 1900-tallet gjorde Norge til en ingeniørnasjon, og den kompetansen vi da ervervet oss – basert på naturgitte ressurser – ble godt utnyttet da olje- og gassindustrien kom til landet på 1960-tallet. På kort tid ble utdanning, forskning og utvikling, samt incitamenter fra statlig hold, en bærebjelke for at vi etter hvert ble verdensledende innenfor olje- og gassteknologi, og også innen maritim kompetanse.
Nå står vi kanskje foran en ny æra tuftet på naturgitte ressurser.
Utenfor kontinentalsokkelen med alle olje- og gassfeltene, langt ute i Norskehavet, finnes mineraler med kritiske metaller som er nødvendige for det grønne skiftet. Vi vet fortsatt ikke om vi har å gjøre med kommersielle forekomster, og vi vet heller ikke hvordan de skal hentes opp på lønnsomt vis, eller i hvilken grad slik virksomhet kan skade havmiljøet.
Men det vi vet er at vi hadde stått på bar bakke hvis det ikke var for den teknologien som olje- og gassindustrien har gitt oss.
Les hele artikkelen på TUs debattsider.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals, October 19-21, Bergen
