– Det er spesielt de geologiske likhetene med Halten- og Dønnaterrassen lengre sør som gjør at fagfolkene har tro på at det kan finnes kommersielle mengder med olje og gass i havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen. I begge disse provinsene har det som kjent blitt påvist en rekke små og store olje- og gassfelt, sier Karsten Eig, geolog i Lime Petroleum.
Samtidig minner han om at risikoen for ikke å gjøre et funn, når (eller hvis) vi endelig kommer så langt som til å bore på én eller flere av de 50 prospektene som Oljedirektoratet har definert [1], absolutt er til stede. Som så ofte ellers er sannsynligheten for å bore en «duster», eller gjøre et såkalt teknisk funn, større (!) enn for at det blir gjort et kommersielt funn. Akkurat det bør være tankevekkende for alle dem som ser for seg en oljebonanza rett utenfor turistperlens fjæresteiner.
[1] «Geofaglig vurdering av petroleumsressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja», Oljedirektoratet, 2010
– Det er derfor ingen grunn til å selge skinnet før bjørnen er skutt. For selv om det er store geologiske likheter med Halten- og Dønnaterrassen, er det også forskjeller som teller i negativ retning, og som derfor øker risikoen for å bore tørre hull, presiserer Eig.
Eig har faglig bakgrunn for å uttale seg. For det første har han tatt doktorgrad på den strukturgeologiske utviklingen av Lofoten og sokkelen utenfor, for det andre har han jobbet som letegeolog på norsk sokkel i ni år, og for det tredje var han med på den vurderingen som Oljedirektoratet gjorde av oljepotensialet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for sju år siden.
Oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja («LoVeSe») er en hard politisk nøtt. Det har lenge vært flertall på Stortinget for å gjøre en konsekvensutredning (KU), men både borgerlige og sosialistiske regjeringer har vært avhengige av støtte fra småpartiene som alle har stilt ultimatum. Småpartiene har vært dyktige til å manøvrere, med det resultat at området fortsatt er stengt for all oljeaktivitet.
I januar i år kom Arbeiderpartiet med et nytt utspill. Programkomiteen foreslo en tredelt løsning som det skal stemmes over på landsmøtet. De 3 elementene er: 1) Opprette Lofotodden nasjonalpark, der hele Vestfjorden, samt havområdet utenfor Lofoten – et belte på 50 km ut fra land – gjøres til petroleumsfri sone, 2) En konsekvensutredning av Nordland VI, området sørvest for Lofoten, der kontinentalsokkelen er bredere og – ifølge Arbeiderpartiet – med færre mulige konflikter mellom fiskerinæringen og olje- og gassvirksomhet, og 3) Det skal ikke åpnes for konsekvensutredning av Nordland VII og Troms II i neste stortingsperiode (2017-2021). Men verken SV, Venstre, Senterpartiet, Rødt, KrF eller MDG er interessert i noe kompromiss. Fundamentalismen råder. En KU er unødvendig. Kunnskap interesserer ikke når de religiøse overtonene får bestemme. Populismen råder.
Stor fallhøyde
Fra debatten kan man få inntrykk av at det utenfor Lofoten og Vesterålen ligger flere «felt» og venter på utbygging. Sannheten er at geologene i blant annet Oljedirektoratet har påvist en rekke prospekter, og at også oljeselskapene ser muligheter for å finne både olje og gass (GEO 08/2009; «Har god tro på olje»). Men det er – som vi vet – langt fra sikkert at disse prospektene inneholder hydrokarboner. Det vet vi ikke før det blir boret undersøkelsesbrønner.
Eig er derfor litt overrasket over hvor hardt den norske oljeindustrien går ut for å komme i gang med en KU og (gjen)åpning av området.
– Det blir ofte hevdet at det står om norsk oljeindustris fremtid, men på den måten skaper de stor fallhøyde for seg selv. Det er jo en betydelig risiko for at det ikke finnes kommersielle mengder med olje og gass her, sier geologen.
– Det kan jo ikke være slik at norsk sokkel ikke lenger er interessant hvis området «er tørt».
Forutsetningene er til stede
– Data som er tilgjengelig gir grunn til å tro at det har vært eller er et fungerende petroleumssystem i havområdene utenfor Lofoten, sier Eig.
Han viser til at det på de seismiske dataene har blitt identifisert flatflekker, og at disse kan tolkes som om at det finnes både gass og olje i undergrunnen. Det betyr i så fall at olje og/eller gass har blitt dannet og senere har migrert fra kildebergart til reservoarbergart.
Tormod Henningsen er enig i dette. Henningsen er geolog med en lang karriere i Statoil bak seg, og han har selv jobbet mye med geologien utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Ut fra 2D seismiske data er det påvist 2 områder som direkte identifiserer hydrokarboner. De ligger begge i Trænbassenget, sørvest for Ribbebassenget. Men i Ribbebassenget, som ligger inne i både Nordland VI og VII, der de fleste av prospektene er identifisert, er det på 2D-data ikke identifisert noen form av lekkasje fra kartlagte strukturer.
– Derimot er det identifisert forkastninger som gjennomsetter hele lagrekken fra grunnfjellet til havbunnen. Dette viser at det har vært tektonisk aktive perioder etter at reservoarbergarten kom på plass, og at området fortsatt heves, utdyper Henningsen.
Årsaken til at det er få tegn til gass (få hydrokarbonindikatorer) i dette bassenget kan være negativt for prospektiviteten. Sagt på en annen måte: risikoen for å bore tørt er høyere uten slik anomalier.
– Fravær av direkte hydrokarbonindikatorer kan skyldes dårlig datakvalitet, at hydrokarbonsonen er svært tynn, eller at det ikke har migrert hydrokarboner inn i strukturene fordi kildebergarten er dårlig eller mangler.
– Strukturene kan også ha lekket hydrokarboner ved at takbergarten har blitt utsatt for økt indre trykk som følge av oppløft og gassekspansjon etter at fluidene har migrert inn i strukturene. Dette er kjent fra både Halten- og Dønnterrassen i sør og fra Barentshavet i nord, forteller Tormod Henningsen.
Hevning negativt
– Det ville likevel ikke overraske om det finnes hydrokarboner, for de grunne boringene som IKU i sin tid gjorde utenfor Lofoten viser at det finnes kildebergart av samme type som den vi kjenner utenfor Midt-Norge (Spekkformasjonen), forklarer Eig.
Vi kan altså slå fast at den helt grunnleggende forutsetningen for olje og gass i undergrunnen –kildebergart – definitivt ser ut til å være til stede.
– Likeledes viser de grunne boringene at det også finnes reservoarbergarter fra flere tidsintervaller, for eksempel sandsteiner avsatt i jura tid, de som er så viktige på Halten- og Dønnaterrassen lengre sør.
Kartleggingen som Oljedirektoratet gjorde viser også at det kan finnes både strukturelle og stratigrafiske feller. Forkastningsblokkene med jura reservoar ligner på dem i sør, og over disse kan det ligge stratigrafiske feller med kritt sandsteiner. Enda lengre opp i stratigrafien ser geologene et potensial for stratigrafiske feller i reservoarbergarter fra kritt og kenozoikum.
– Strukturene er godt definert, men noen er bekymret over at de største strukturene ligger svært grunt, ned til ca. 800 meter runder havbunnen, sier Eig.
Så hva er problemet?
– Den største forskjellen når vi sammenligner med Haltenterrassen er den tertiære hevningen. Den er spesielt sterk sør i Nordland VII, og langs kysten av Vesterålen, opptil 2000 meter, og mindre i Nordland VI.
– Hevning kan være negativt fordi lagpakken over fellene eroderes og blir tynnere, slik at den ikke lenger klarer å holde på trykket fra oljen og gassen i fellene. Konsekvensen er at takbergarten sprekker opp, og dermed vil hydrokarbonene lekke ut. Det blir som å ta korken av en champagneflaske. Slik hevning er antakelig årsaken til at mange brønner i Barentshavet bare inneholder rester av olje, forklarer Eig.
Ingen garanti
Det er heller ikke slik at LoVeSe kan sees på som et enhetlig område, geologisk sett. Vi vet at det består av en rekke geologiske bassenger, hvor hvert av dem har sine særegenheter, og hvor noen er mer prospektive enn andre.
– Ved å åpne Nordland VI, slik Arbeiderpartiets ledelse nå tar til orde for, åpner vi for de mest prospektive områdene. Med dette kompromisset kan vi altså ende opp med å åpne det meste av det som oljeselskapene mest av alt ønsker seg.
– Men heller ikke der er det noen garanti for at vi finner hydrokarboner i kommersielle mengder. Vi må ikke glemme at oljeleting er forbundet med stor risiko, konkluderer Karsten Eig.
GEO 08/2009 (side 20-23): «Samler kunnskap om ressursene»
GEO 03/2010«Ny viten gir lavere ressursanslag»