– I 2025 vil produksjonen være den samme som den var i 2006, og etter 2025 vil den avta. Ressurstilveksten er ikke stor nok til at produksjonen kan opprettholdes, sa Kjersti Dahle, direktør for teknologi, analyser og sameksistens i Sokkeldirektoratet da hun la frem Ressursrapport 2024.
Budskapet fra Sokkeldirektoratet er det samme som tidligere – produksjonen på norsk sokkel vil falle frem mot 2050, og høy leteaktivitet er nødvendig for å bremse produksjonsnedgangen.
Budbringeren opererer med tre scenarier, eller mulighetsbilder, der de tar høyde for variabler som leteaktivitet, ressursgrunnlaget og teknologiutvikling.
Det er en betydelig forskjell mellom deres optimistiske og pessimistiske anslag (se figuren under). I netto kontantstrøm utgjør differansen ca. 15 000 mrd. kr, nesten tilsvarende verdien av oljefondet.
Sokkeldirektoratet omtaler det optimistiske mulighetsbildet («Høy») slik:
Produksjonen av væske og gass øker fram mot 2025 og holder seg på et høyt nivå det neste tiåret. Gassproduksjonen holder seg på et høyt nivå fram til 2037 før den begynner å avta. Norsk sokkel er en attraktiv petroleumsprovins, og myndighetene og næringen bidrar til å opprettholde leteaktiviteten, teknologiutviklingen og en lønnsom petroleumsproduksjon.
Én krone til leting gir tre tilbake
Leting er ikke bare høyst nødvendig for å bremse nedgangen i produksjon. Det er også en svært lønnsom affære.
Ifølge Dahle viser en analyse at for de seneste 20 årene har den samlede verdien av funn som er gjort utgjort drøyt tre ganger kostnadene som er brukt på leting. Mest lønnsomt har letingen vært i Nordsjøen, der hver krone som har blitt brukt på leting har gitt mer enn fire kroner i funnverdi.
Ser behov frem mot 2050
Direktøren trakk også frem behovet for olje og gass frem mot 2050. Hun påpekte at Sokkeldirektoratet har sett på en rekke energiprognoser som forteller at etterspørselen etter olje og gass vil avta, men fortsatt være til stede frem mot og forbi 2050.
De mest attraktive kildene vil være mest etterspurt, hevdet Dahle, og påpekte at ressursene på norsk sokkel er attraktive både med hensyn på lete- og utvinningskostnader, men også hva gjelder utslipp av klimagasser per produserte fat.
På det sistnevnte punktet stiller Norge langt bedre enn alle andre petroleumsprovinser som er listet opp. Elektrifisering av felter har bidratt betydelig til dette.
De utilgjengelige ressursene
I henhold til Ressursrapporten 2024 har Norge per 31.12.2023 funnet og produsert 55 prosent av ressursene som Sokkeldirektoratet forventer finnes på norsk sokkel.
Av de gjenværende 45 prosentene, utgjør uoppdagede ressurser 22 prosent.
– Det er flere uavklarte muligheter. Barentshavet er et stort område med få brønner, og vi har mye kunnskap som skal bygges. Her er 80 prosent av de forventede ressursene uoppdagede, sa Dahle.
Hun påpekte imidlertid at det tallet også innbefatter uåpnede områder – i all hovedsak Barentshavet nord. Det er få som har tro på at denne regionen vil bli åpnet for letevirksomhet.
Men også i Barentshavet sør finnes det ressurser som byr på utfordringer. Dahle nevnte eksportkapasiteten av gass som én av disse. Med unntak av Snøhvit og muligens Goliat, regnes gassfunnene og -prospektene i Barentshavet nærmest som verdiløse. Årsaken er mangel på infrastruktur for å flytte gassen fra petroleumsprovinsen i nord til Europa. Gassco og industrien er imidlertid i samtaler om en løsning i form av en gassrørledning ned til Norskehavet.
geo365.no: Vil lete etter gass – for første gang
Direktøren pekte også på teknologiutvikling innen utbygging, boring og metoder for økt utvinning som viktig for å øke utnyttelsen av ressursene på norsk sokkel, for eksempel fra små, marginalt lønnsomme felter og felter med tette reservoarer.
Har undervurdert tidligere
Norge skal fortsette å være en viktig og stabil leverandør av olje og gass i mange år fremover. Men sikkert er det også at aktiviteten og produksjonen på norsk sokkel vil falle, selv i Sokkeldirektoratets mest optimistiske anslag.
Samtidig er det verdt å merke seg at direktoratet selv erkjenner at de historisk har undervurdert hvordan teknologiutvikling og ny kunnskap har bidratt til å påvise flere ressurser og utnyttet dem bedre.
Figuren under viser Sokkeldirektoratets ressursregnskap i henholdsvis 1990 og 2023. Flere påviste ressurser har også lagt grunnlaget for høyere produksjon på norsk sokkel enn hva som var forespeilet rundt årtusenskiftet.
Med det i bakhodet, samt det faktum at leting fortsatt er svært lønnsomt på norsk sokkel, er det grunn til å tenke at Sokkeldirektoratets «Høy»-scenario er høyst realistisk.
Ressursrapport 2024 finner du her