Det er mer kobber i Nussir enn i alle andre kobberforekomster i Norge til sammen, forteller Øystein Rushfeldt, adm. direktør i Nussir, selskapet som jobber intenst med å utvikle en ny metallgruve i Repparfjord, Kvalsund kommune i Finnmark.
Ved utgangen av 2012 var selskapets klassifiserte ressurser i forekomstene Nussir og Ulveryggen på ca. 39 mill. tonn malm (kopper og edelmetaller), fordelt på 10,6 mill. tonn indikerte ressurser og 28 mill. tonn påviste ressurser. Etter en borekampanje i 2011, og en ny oppdatering av det JORC-klassifiserte ressursestimatet på slutten av fjoråret (GEO 06/2010; «Rapportering etter vedtatte normer»), hadde ressursene økt med ca. 5 mill. tonn i forhold til tidligere estimater.
Til sammenligning ble det gjennom 333 år tatt ut omtrent 30 millioner tonn kobber- og sinkmalm fra Løkken gruve (1654-1987).
Økte ressurser
I vår kunne selskapet komme med enda flere gode nyheter. Etter en borekampanje som ble avsluttet i april, var det på det rene at det var gjort et nytt, større funn i fjellområdet vest for Repparfjord, og også vest for den hittil kjente utbredelsen av Nussir-forekomsten.
– Dette er sannsynligvis den beste skjæringen av Nussir-malmen jeg har observert i de 33 årene jeg har fulgt utviklingen. I dypet er det påvist både større mektighet og utbredelse av to samtidige malmsoner enn normalt, sa seniorgeolog Kjell Nilsen for bare noen måneder siden.
De senere analysene bekreftet den optimistiske tonen.
– Analysene viser at det er snakk om en langt rikere malm enn det som har vært typisk for Nussir. De vestligste borehullene har nær dobbelt innhold av kobber, og også høyere innhold av sølv og gull sammenlignet med det som er typisk for Nussir-forekomsten, sier Rushfeldt.
– Hver gang vi borer øker ressursene med noen millioner tonn ekstra, smiler han, og nå kan forekomsten begynne å nærme seg magiske 50 mill. tonn.
Men det stopper ikke der. Midt i oktober kom meldingen om at sommerens feltarbeid, herunder 13 borehull i det vestlige og midtre området, ga funn av to parallelle malmsoner, hvorav en smal og en bred, begge med god mineralisering.
– Analyser vil foreligge i november, og vi forventer en ytterligere økning av ressursanslaget på Nussir, sier «gruvesjefen».
Feltarbeidet i sommer bestod for øvrig av geofysiske undersøkelser som har vært kjørt som et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Tromsø, NTNU og NGU for undervisningsformål.
De siste boringene har naturligvis gitt Rushfeldt blod på tann, og han mener det er realistisk å drømme om 100 mill. tonn. Derfor vil han bore mer, og etter at årets feltsesong ble avsluttet 6.oktober, vil nye boremål bli definert. Ytterligere boring vil imidlertid avhenge av videre finansiering, som igjen avhenger av myndighetenes håndtering av planprosessen og øvrige tillatelser.
Kobber, sølv og gull
Kobberet i den 900 millioner år gamle Nussir-forekomsten sitter i karbonatlag som står på skrått. Det ene er 2,5 meter (østlig del), det andre er 5 meter (vestlig del) tykt. Dette er altså en sedimentær forekomst, til forskjell fra andre kobberforekomster i Norge som alle er såkalte VMS-forekomster.
– Dette er den første i sitt slag i Norden, og det er også en sjelden fugl internasjonalt blant de forskjellige typene av kobbermalmer.
– De to mest kjente forekomstene av denne typen er å finne i Polen og i det afrikanske kobberbeltet som strekker seg gjennom blant annet Kongo og Zambia. Disse to malmfeltene, som har vært prospektert i generasjoner, viser at denne type forekomster kan være skikkelig store, noe som understøtter hypotesen om at Nussir er mye større enn det vi hittil kjenner til, mener Rushfeldt.
Malmen domineres av kobber, men det er også noe sølv og gull til stede. Det er imidlertid uvanlig lave nivåer av andre, uønskede tungmetaller, og det er heller ikke jernsulfid til stede, noe som er av stor betydning for kobberkonsentratet så vel som avgangens miljøegenskaper. Det er spesiell grunn til å merke seg at en slik malm gir gunstige forhold ved deponering, da utlekking av metaller fra deponiet blir på et svært lavt nivå.
– Smelteverkene som er potensielle kjøpere av konsentratet har også merket seg det rene produktet fra Repparfjord. Kobbersmelteverkene i Skellefteå og Hamburg er for eksempel verdensledende på miljøutslipp, og en andel av produksjonen kommer fra gjenvinning av kobber fra skrot som PC’er og mobiltelefoner.
Elektronisk skrot fører imidlertid også med seg uheldige metaller som forurenser det ferdige kobbermetallet. Dermed trenger disse smelteverkene stadig renere kobberkonsentrat fra utvalgte gruver for å tynne ut forurensningene, og på den måten kunne levere sine produkter innen gitte spesifikasjoner.
– Derfor er det rene kobberkonsentratet fra Repparfjord svært ettertraktet i disse verkene, fremholder Rushfeldt.
Beregningene fra 2012 viste at kobbergehalten er 1,15 %, men ved å inkludere sølv og gull blir gehalten 1,4 % kobberekvivalenter. Den nye forekomsten som ble påvist i vår ser imidlertid ut til å være betydelig rikere. To av borehullene indikerer at gehalten er på nærmere 3 % kobberekvivalenter
Siste ord i ressursestimatene er således ikke sagt, så det skal bli usedvanlig spennende å følge med på resultatene fra fremtidige boringer.
Staten inviteres med
Øystein Rushfeldt har ikke hatt noen enkel vei å gå i forsøket på å etablere en ny gruve i Kvalsund kommune. Fiskeriinteresser (herunder Fiskeri- og kystdepartementet), reindriftseiere og miljøvernere har stått side om side i kampen for å hindre ny virksomhet, og den generelle skepsisen til etablering av nye gruver i Norge generelt, og Finnmark spesielt, har heller ikke gjort det enkelt å finne kapital til å dekke utviklingskostnadene.
– Det som driver meg er drømmen om et nordnorsk industriselskap, som er landsdelens stolthet og minner litt om Boliden i Nord-Sverige. Forståelse for språk og kultur skal gi legitimitet, sier gründeren.
For dette formålet ser han gjerne at Staten trer inn som medeier. Et spennende scenario kunne for eksempel være at Staten eier 1/3, at 1/3 er eid av en langsiktig og kompetent industriell eier, og at 1/3 er i fri omsetning over børs. Han minner om at Staten er med som eier i mange andre naturresurser, ikke minst er Staten en storeier i olje- og gassressursene på sokkelen, både gjennom Statoil og Petoro.
Stort kapitalbehov
– Hittil har vi brukt 105 millioner. Det aller meste er egenkapital, men vi har fått noe støtte fra Innovasjon Norge, forteller Rushfeldt.
Den betydelige egenkapitalen skyldes ikke minst at Halvor H. Holta, gjennom sitt selskap Monial AS, kom inn i 2011 og nå sitter på nær 50 % av selskapet.
– Holta har imidlertid ingen ambisjoner om å være en så stor eier, og han er derfor åpen for å redusere sin posisjon, dersom det kan bidra til å tiltrekke en eller flere nye større eiere i Nussir.
– Målet er egentlig å få inn en stor medspiller som kan bli med på utviklingen av gruva, og da snakker vi blant annet om et finansielt behov på opp mot en milliard kroner, om ikke mer.
Rushfeldt sier det kan ta omtrent 16 måneder å utvikle en gruve, noe som er ganske kort tid, men som forklares av at forekomsten ligger tett opp til eksisterende infrastruktur.
– Nussir er derfor billig i kapital per tonn i forhold til andre metallforekomster i verden, slår Øystein Rushfeldt fast.
Nussirs fremtid er usikker, på grunn av et politisk spill, men ingen skal være i tvil om at prosjektet drives frem av en handlekraftig gründer. Det er bestemt ikke ham det står på.