Henrik H. Svensen er forsker ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, og lanserte sensommeren sin fjerde populærvitenskapelige bok. Henrik har en lang vitenskapelig karriere bak seg, og har utforsket geologiske hendelser i Oslofeltet i mange år. Innimellom har han tatt avstikkere til USA, Sør-Afrika og Sibir. Til sammen har dette gitt ham omfattende geologiske kunnskaper, og han evner å formidle denne kunnskapen til et videre publikum, ikke som så mange andre som bare skriver for egne fagfeller.
De tidligere bøkene har handlet om (geologiske) katastrofer gjennom Jordas historie med spesielt fokus på perm-triasutdøingen, men også fjellenes historie og friluftslivet vidunderlighet.
Årets bok gir oss en introduksjon til berggrunnen i storosloområdet og alle hendelsene, prosessene og resultatene vi kan se rundt oss, en historie på ca. to milliarder år skrevet i stein. Boka er «stratigrafisk oppbygd», dvs. etter en interesseskapende innledning reiser vi fra «dyp tid» til våre dager, fra prekambriske fjellkjededannelser, via kambro-silurtiden da dyrelivet ekspanderte, til permtidens eksplosive magmatisme, og til slutt gjennom istiden og til dagens bylandskap som menneskene nå setter sitt preg på. Innimellom alt dette får Henrik også plass til anvendt geologi, bl.a. malmdannelse og gruvedrift gjennom tidene. Dette gjør lesingen straks mer underholdende.
Teksten er skrevet i et lett og flytende språk, og geologiske fakta er krydret med kulturhistoriske sitater fra litteraturen. Dette gjør innholdet interessant for flere enn bare geologer. Det er vitenskapshistorie, kjente og ukjente anekdoter og sideblikk på geologiske kontroverser gjennom tidene. Hans velvalgte linjer om tidligere professor ved Geologisk institutt i Oslo, Ivan Th. Rosenqvist, og om konsekvensene etter slamopprydding i Bjørvika og påfølgende deponering ved Malmøyakalven kan godt være hint til oss andre, å ikke bare skrive den «mainstreame» historien.
Henrik kommer gang på gang inn på vår påvirkning av naturen og landskapet når begrepet antropocen nevnes. Menneskene har på omfattende vis klart å påvirke «geomorfologien» rundt oss ved å sprenge vekk fjell(knatter), fylle daler og søkk med avfallsstein, planere ut jorder og ødelegge ravinelandskap, og forstyrre grunnvannsstanden slik at bebygde områder synker inn raskere enn hva vi liker å tenke på. Bjørvika trekkes fram som et eksempel på hvordan menneskenes aktivitet klarer å endre omgivelsene dramatisk.
Boka er gjennomillustrert med en rekke fine fotografier, og jeg blir nesten misunnelig på Henriks dronebilder. «Google Earth» kan vi alle leke oss med, men du verden så mange detaljer som kommer fram i dronebildene. Dette er en teknologi som virkelig må kunne brukes i feltundervisning og –arbeid.
Det er et omfattende adresseregister bakerst i boka slik at lokalitetene som er omtalt og avbildet kan besøkes. Det er også et kart med turforslag til 23 kort beskrevne lokaliteter i «Storoslo». Turene kan godt suppleres med guidene som er skrevet av Johannes Dons m.fl. og Jørn Hurum/Merethe Frøyland; disse bøkene konkurrerer ikke, de utfyller hverandre.
Henrik skriver på sin blogg (https://henriksvensen.wordpress.com/) om bokas målgruppe: «Alle som bor i Oslo, har vært på besøk der – eller planlegger å reise dit.» Ikke et vondt ord om alle bøkene som har kommet de siste årene om insekter og trær, men det er på tide at naturinteresserte også får øynene opp for grunnlaget for trærne og insektene, nemlig geologien.
Undertegnede er paleontolog med lang fartstid i Oslofeltets fossiler, men har kanskje ofret for liten oppmerksomhet på all den fine geologien som omgir fossilene. Kanskje er det slik med mange av GEOs lesere? Vi fulgte forelesninger på 70- og 80-tallet og fikk datidens fakta fra foreleserne. Jeg mener at Henriks bok godt kan leses av alle geologer som ønsker en velformulert faglig oppdatering, også på felt utenfor eget fag.
HANS ARNE NAKREM
Professor, Naturhistorisk museum