Hvilke mineraler og metaller består elbiler og fossildrevne biler av, og hvor mange kg?
Det viser nettstedet Visual Capitalist her.
Illustrasjonen bidrar til å skape forståelse for hvordan det grønne skiftet, og i dette tilfellet utskiftningen av den globale bilparken, vil føre til at etterspørselen etter utvalgte mineraler og metaller vil øke betydelig fremover.
Ifølge Visual Capitalist, som bruker tall fra Det internasjonale energibyrået IEA, vil en typisk elbil kreve 66 kg grafitt, 52 kg kobber, 40 kg nikkel, 25 kg mangan, 13 kg kobolt, 9 kg litium og 0,5 kg sjeldne jordartsmetaller (REE). Stål og aluminium er ikke medregnet her.
En elektrisk bil kan totalt inneholde seks ganger så mye mineraler og metaller som en fossildrevet bil.
EU har som mål å få på plass en lov om at alle biler som selges etter 2035 skal være elektriske.
IEA konkluderte i mai i fjor (The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition) at det grønne skiftet og en elektrifisering av samfunnet vil øke etterspørselen etter metaller betydelig. Omleggingen av den globale bilparken vil bidra betydelig.
Det samme er tilfellet for energiproduksjon. Solcellepaneler og vindturbiner krever langt flere kg metaller og mineraler per produksjonskapasitet (MW) enn fossil energiproduksjon.
Noen metaller og mineraler er mer sjeldne enn andre. Det globale koboltmarkedet er for eksempel lite, og en stor økning i etterspørsel til blant annet elbilbatterier kan bidra til mangel og langt høyere priser. Også produksjonen av nikkel må økes betydelig i årene som kommer.
Telemark kan bidra
IEA og Visual Capitalist forteller oss også at en typisk elbil kan inneholde en halvkilo REE.
REE er øverst på listen over det EU definerer som kritiske materialer (økonomisk viktighet og forsyningsrisiko). Ifølge IEA kan etterspørselen etter REE til grønn energiteknologi syvdoble seg fra 2020 til 2040 i deres Sustainable Development Scenario.
I den forbindelse er det verdt å nevne at Norge sitter på Europas kanskje største forekomst av sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet.
Fensfeltet har de seneste årene hatt momentum med flere boringer, undersøkelser, ytringer og folkemøter. I høst gikk de fem organisasjonene NHO, LO, Norsk Industri, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Bergindustri sammen om å utvikle og legge frem en strategi for industriell satsing på utvinning og prosessering av forekomsten.
Geo365.no: Samlet om ny industri på Fensfeltet
Nylig meldte norske REEtec at de har sikret finansiering til utbygging av et fullskala anlegg for separering av sjeldne jordartsmetaller på Herøya i Porsgrunn.
Geo365.no: Blir norsk produsent av sjeldne jordartsmetaller
Anlegget vil importere konsentrater fra Canada, og etter hvert også fra Sverige. Det skal produsere ca. 720 tonn neodym- og praseodymoksider per år, tilsvarende 5 prosent av Europas etterspørsel.
Posisjonert kun to-tre mil fra Fensfeltet, kan anlegget bidra til å skape ytterligere momentum for Europas største forekomst.