En hvit verden

Egentlig er det fullstendig mørkt. Ingen farger. Men når lyskasterne slås på, er det bare hvitt å se: I hengen («taket»), i liggen («gulvet») og langs veggene i de mange og lange gruvegangene. Forklaringen er at vi befinner oss inne i en gruve som driver på en uvanlig ren og hvit dolomitt.

– Det er den hvite fargen – reflektiviteten – som gjør steinen i Ballangen spesielt attraktiv. Vi pleier å si at vi driver på en av Europas hviteste forekomster av dolomitt. Denne egenskapen gjør at den for eksempel benyttes som råstoff i veimaling, som prydstein i blomsterbed, som tilslag i «dashing» på fasadeplater og som kosttilskudd for japanere som er ute etter rene produkter, forklarer Kurt Barosen.

– Steinen har i tillegg et svært høyt innhold av magnesiumoksid (MgO), opp mot teoretisk mulig verdi for dolomitt, og den har derfor en rekke andre bruksområder når den kjemiske sammensetningen er avgjørende.

Miljøkalk AS er et datterselskap av Franzefoss Minerals, og Kurt Barosen er gruve- og anleggsleder for Miljøkalks avdeling i Hekkelstrand i Ballangen. Her – nær hjemstedet – har han vært i et par år etter en periode med langpendling til Sydvaranger Gruve i Kirkenes. Før jernmalmgruven gikk konkurs var han først stiger og deretter overstiger i drøyt fire år. Karrieren i anleggs- og gruvebransjen startet han hos LNS i 1981.

– Den gode kvaliteten – både når det gjelder farge og kjemi – henger også sammen med at forekomsten har et lavt innhold av både tungmetaller og jern, sier Barosen.

Kundene finner han blant annet i landbruket der dolomitt benyttes til kalking av jorder, og også som bestanddel i gjødsel sammen med andre viktige grunnstoffer som jorda har godt av. Dolomitt er også mye benyttet til vannrensing og kalking av vassdrag. De fleste kundene er i Nord-Europa, og i porteføljen ligger LKAB (som benytter MgO til stabilisering), Yara, Rockwool, Omya og mange flere. Gruppen av kjøpere som benytter dolomitt til kjemiske formål har økt de senere årene.

– Vi har kommet inn i nye markeder og økt eksporten, samt tatt tilbake industrikunder som kjøper produktene våre med bakgrunn i den kjemiske sammensetningen, forteller Barosen.

Gruvedrift i genene

Den snart 50 år gamle dolomittgruven som Miljøkalk AS driver er hjemmehørende i Ballangen kommune i Nordland. Forekomsten ligger idyllisk til nede ved Ofotfjorden, og fra Narvik er det en drøy times kjøring vestover, for det meste langs E6, mens den som kommer med fly til Evenes gjør klokest i å ta båten over fjorden, til Kjeldebotn, hvis tid er en faktor.

I Ballangen har innbyggerne gruvedrift «i genene». Det skjønner vi av kommunevåpenet, der en gul hammer står i kontrast til grønnfargen i bunn. Mens hammeren symboliserer skjerping gjennom århundrer, symboliserer den grønne fargen jordbruket. Sammen forteller de det meste om næringslivet i kommunen opp gjennom årene.

Gruvehistorien går helt tilbake til andre halvpart av 1600-tallet. Riktig nok førte ikke kobberdriften på bornitt ved Bals kobberverk til noe langvarig eventyr, den varte bare i noen få år, men i sagn og eventyr levde den videre som kilde til stor rikdom. Mer enn 600 mutete skjerp i ballangenområdet på slutten av 1800-tallet demonstrerer likevel den store interessen for å finne malm på 17- og 1800-tallet.

Alvor ble det ikke før på 1900-tallet. Svovelforekomsten på Bjørkåsen ble riktig nok oppdaget allerede i 1876, men de første undersøkelsene startet ikke før i 1911. Mellom 1912 og 1919 ble forekomsten kartlagt med diamantboring. Regulær produksjon var en realitet i 1917, og driften varte fram til 1964. I oppstarten var hele 456 mann i arbeid (kilde: Bergverk i Norge. Kulturminner og historie¸ 2016).

«I vel et halvt århundre (1910-1964) var navnet Ballangen nært knyttet til gruveselskapet Bjørkaasen Gruber AS. Gruvedriften var også en del av årsaken til at Ballangen ble utskilt fra Evenes herred som egen kommune 1. juli 1925. I Ballangen sentrum var alt preget av gruveselskapets aktivitet, og da driften stoppet opp i 1964, kom Ballangen inn i et slags «dødvanne» som nok preget kommunen i lang tid. Da vaskeritårnet falt på begynnelsen av 70-tallet, var det som om den gamle tid ugjenkallelig var over. (kilde: http://ballangen.info/omballangen/historie/).

I Ballangen har det også vært korte perioder med uttak av jern i Efjord (1897-1898), kobber og svovel i Melkedalen (fra ca. 1900 og fram til 1912), samt nikkel i regi av Nikkel og Olivin med Råna gruver på Arnesfjellet (1988-2002). I Hekkelstrand, der Miljøkalk AS driver i dag, ble det tatt ut marmor i en kort periode rundt 1890.

Samtlige gruveforetak på Ballangshalvøya var drevet av utenlandsk kapital – engelsk, tysk og svensk, så gruvedriften ga støtet til ny kulturell utvikling i området. Ballangen ble en smeltedigel med folk fra alle kanter av landet.

Olav Markussen, tidligere konsernsjef i Franzefoss Minerals, skriver dette om oppstarten på dolomittgruven i Hekkelstrand i jubileumsboka … bygger i berge (2000): «Sommeren 1971 startet prøvedrift i regi av Ballangen Maskinstasjon med et uttak på 10-15 000 tonn per år. Et fullt utbygd anlegg stod klart i 1980 og har siden levert ca. 200 000 tonn dolomittprodukter årlig til det norske og europeiske markedet». I år er planen å ta ut ca. 300 000 tonn.

Detaljert kartlegging

Det geologiske kartet fra NGUs kartserie viser at forekomsten med dolomittmarmor ligger som en lang åre mellom tykke lag av granatglimmerskifer fra kysten og innover. Det illustrer også med all tydelighet at geologien rundt Hekkelstrand er svært komplisert.

– Ofotenkomplekset er foldet minst 3-4 ganger, siste gang under Den kaledonske fjellkjededannelsen, og forekomsten vi driver på er i tillegg utsatt for diverse forkastninger og sprekkedannelser. Vi må derfor virkelig grave i hjernen når vi skal prøve å forstå både den geologiske historien og forekomstens geometri, forteller Kristin Hestnes, ressurs- og prosessjef i Miljøkalk AS.

Hestnes er ansvarlig for kartlegging, gruveplanlegging og tilsyn der driften i regi av Miljøkalk foregår, både i Ballangen, på Hole og i Hamar. Dessuten har hun til oppgave å kartlegge hvor det kan være ytterligere mengder med dolomitt (Ballangen) og kalkstein (Hole og Hamar) som er egnet for framtidig drift.

Som bergteknisk ansvarlig i Miljøkalk drar hun til Hekkelstrand to dager hver tredje uke. De andre ukene besøker hun dagbruddene på Bøverbru (Hole i Vestre Toten) og Furuberget (Hamar). Det er selvsagt ikke godt nok å sitte på hovedkontoret i Bærum og motta rapporter og tenke fine tanker. Nøkkelen til suksess er tilstedeværelse i og rundt forekomstene, samt lange samtaler med de som har sitt daglige virke i gruvene og laboratoriene.

– Vi er i ferd med å gjøre et dypdykk i geologien. Poenget er at vi vil forstå ressursen, og komme et steg videre fra bare å tenke daglig drift. Målet er å lage en komplett modell over forekomsten slik at vi kan lage gode produksjonsplaner med et langsiktig perspektiv, sier Hestnes.

Til det siste har hun god hjelp av Silje Auglænd som har ansvar for at kvaliteten på produktene er i henhold til de spesifikasjoner selskapet opererer innunder.

– Jobben min som laboratorieingeniør er å knytte geologi mot kjemi, sier geologen. Hun er fersk i gamet, dette er hennes første jobb etter at hun var ferdig utdannet ved NTNU, og i tillegg til å sette seg inn i jobben må hun som innflytter finne sin plass i samfunnet her oppe.

Denne dagen har Hestnes påtatt seg oppgaven som guide og kjører med sikker hånd gjennom de lange gruvegangene. Det er tydelig at hun kjenner gruva like godt som lommene i den fargeglade arbeidsjakken.

Innerst i en av ortene finner vi boremaskinen som borer fem meter dype hull til sprengning. Metoden som benyttes er «drill and blast».

– Målsettingen vår er å «sondere terrenget» i forkant av sprengning ved å bore 25-50 meter lange hull. Hensikten er å være sikker på at det blir sprengt og produsert god stein, men foreløpig har vi ikke oppnådd dette siden vi pga. produksjonsraten ikke har kapasitet. Men det er bestemt dit vi ønsker å komme. Foreløpig baserer vi det på det vi vet gjennom kjerneboringshull foretatt i forekomsten, samt at vi ved boring av produksjonshullene noterer farge og tar prøver av salvene med hensyn på kjemi og hvithet.

Fri for gråberg

Den daglige driften på anlegget i Ballangen krever 20 «mann». Det gås normalt kun 1 skift i gruva og 2 i knuseren, men denne våren har etterspørselen økt og bedriften har gått over til 3 skift i knuseren. Inne i selve gruven er det 8 mann i arbeid, inklusiv lasting og transport. Jobben består i boring, lading, sprenging, transport, sikring og oppmåling.

– Da det var dagbruddsdrift frem til 2004 ble all dolomitt tatt ut. Utvinningsprosenten var bortimot 100, men mot slutten fulgte det med mye gråberg. Forholdet var 3 til 1. Med underjordsdrift er utvinningsprosenten nede i 27. Til gjengjeld er produksjonen nå fri for gråberg, opplyser Hestnes.

Etter sprengning lastes steinen med hjullaster over på dumpere som frakter den til prosessanlegget på utsiden av gruven.

Prosessen består av kun to trinn, der det første er knusing og det andre er sikting, og hvor kundene spesifiserer hvilke fraksjoner de vil ha.

En liten del av produksjonen sendes til malingsanlegget i Sandvika, men når dette blir lagt ned i løpet av kort tid vil et flunkende nytt anlegg stå klart i Eydehavn i Agder. Produktene derfra vil bli brukt til kalking av vassdrag på Sørlandet.

– Å ta ut de kvalitetene som kunden etterspør krever god planlegging. Produksjonsplanlegging er derfor en viktig del av jobben, og vi legger opp driften, dvs. når vi skal produsere hvor, etter det vi vet om hvithet og kjemisk sammensetning, samt hvilke fraksjoner kundene vil ha, sier Silje Auglænd.

– Derfor har vi en tett dialog med de som er ansvarlig for salg, legger Barosen til.

For å få god oversikt over forekomsten har bedriften bevilget midler til kjerneboring.

– Mellom 2003 og 2016 var det «et gologisk hull». Gjennom drøyt ti år ble det ikke boret et eneste kjernehull i den hensikt å planlegge videre drift. Nå har vi fokus på utvikling av ressursen, vi staser på framtiden, og det er lenge siden det er tenkt slike tanker, sier Kristin Hestenes.

For flere generasjoner

Uttaket av dolomittmarmor i Ballangen er et godt eksempel på en bergverksbedrift som skaper hardt tiltrengte arbeidsplasser i en liten bygd. Og så lenge det er reserver, og markedet etterspør produktene, er arbeidsplassene trygge. Det betinger riktig nok sunn drift på daglig basis, noe som blant annet innebærer god kunnskap om forekomsten samt detaljert planlegging av driften.

Kundene må få de produktene de vil ha, og ressursen må forvaltes på en slik måte at den kan få «et langt liv». For dolomittgruven i Hekkelstrand har geologene en horisont på 70 år. Minst. Derfor er også den et godt eksempel på at gruvedrift skaper arbeidsplasser som går i arv fra generasjon til generasjon.