Svein Lund, uten ståsted i gruveindustrien, har satt seg grundig inn i norsk mineralnæring. Han har sett på historiske gruver, og han har tatt for seg gruver i drift. Kunnskapen har han samlet i 3 bind, alle med felles tittel Gull, gråstein og grums. Det tredje og antakelig det siste bindet – med undertittelen En velsignelse for landet? – er nå i salg.
Alle som interesserer seg for norsk bergverksdrift bør skaffe seg et eksemplar. Ganske enkelt fordi boka gir en slags oversikt over bransjen med fokus på de negative sidene. Og dem er det viktig å ha under huden. Det er også dette forfatteren skal ha ros for. Alle vet at bergverksindustrien har svin på skogen. For ikke å si metall og kjemikalier i vannet og skrot og forurensninger i landskapet. Både her hjemme og i utlandet. Det er greit å bli minnet om at mineralindustrien til tider har vært sterkt infiltrert av cowboyer som har hatt profitt som hovedmål. Det er ikke alltid at det viktigste har vært «å bygge landet».
I tillegg til miljøaspektet er forfatteren sterkt opptatt av samenes rettigheter. Han legger ikke skjul på at reindriften alltid skal ha fortrinn framfor gruvedrift. Men uten at han en eneste gang konkretiserer ulempene. Vi blir i det hele tatt ikke klokere på hvilke ulemper gruvedriften kan ha. Det holder ikke å si at «driften forstyrrer kalvingen». Analysen mangler fullstendig. Analyser er i det hele tatt ikke denne bokas sterke side. For Lund holder det lenge å servere påstander.
Boka svekkes betydelig av en nesten total mangel på kildehenvisninger. Vi savner både noter og referanser for å ha mulighet til å ettergå alle påstandene som serveres ukritisk. Det er helt tydelig at forfatteren ikke er historiker. Vi får bare håpe at han selv har oversikten og bygd opp et skikkelig arkiv.
Forfatteren skriver at hans kritiske holdning ikke betyr at han er mot gruvedrift. Det bare virker sånn. Det er for eksempel vanskelig å ta ham på alvor når han i det siste kapitlet presenterer det han i fullt alvor kaller en alternativ mineralpolitikk. Forslagene hans er lite gjennomtenkt og bærer preg av mangel på forståelse. Han foreslår for eksempel at den som finner en mulig malmforekomst skal få finnerlønn, og deretter overlate den til myndighetene som så skal bestemme hva som skal skje videre. Hans plassering langt til venstre i det politiske landskapet kommer tydelig fram i forslaget om at myndighetene skal vurdere behovet for en ressurs før det gis driftstillatelse. Det er ikke markedet som skal bestemme, mener han. Vi vet alle hvordan det gikk med Sovjetunionen.
Jeg våger også den påstanden at boka ikke gir svar på spørsmålet som stilles i tittelen. Forfatteren er faktisk litt tannløs i forhold til de 2 forrige bøkene. Slik sett er vi litt skuffet. Men konklusjonen står seg: Boka bør leses av bergindustriens representanter.