Det er nærmere ti år siden det ble bestemt at Høyskolen i Narvik (nå UiT Norges arktiske universitet) skulle få sin egen bergverksutdanning. Byens strategiske posisjon har gjort den til den viktigste havnen for utskipning av jernmalm fra Kiruna, og sporene av lokal bergverksdrift (Ballangen) strekker seg tilbake til 1600-tallet.
I dag utvinner Heidelberg Materials kalkstein og produserer sement lenger sør i kommunen, mens Franzefoss Minerals utvinner dolomitt i Ballangen. Australske Kingsrose Mining driver leting etter batterimetallene nikkel, kobber og kobolt i fjellene sørøst for byen.
– Kommunen har utarbeidet en lokal mineralstrategi, og et viktig mål i strategien er at kommunen bidrar til best mulig verdiskapning og økt sysselsetting gjennom bærekraftig utnyttelse av dens mineralressurser.
Det forteller Idunn Kjølle, førsteamanuensis ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi ved UiT i Narvik. Hun har faglig ansvar for studieretningen Bergverksdrift og mineralteknologi.
Instituttet tilbyr en treårig utdanning til byggingeniør, og studentene kan velge den bergverksrelaterte studieretningen halvveis i studieløpet.
– Studentene lærer mye om mineralressurser under studiet, men i et anvendt perspektiv. Det er viktig at de kjenner til mineralers egenskaper og bruksområder, mens for eksempel dannelsesprosesser er mindre prioritert.
Kjølle påpeker at det legges opp til at studentene skal få praktisk erfaring. Instituttet tilbyr ekskursjoner til gruver, og studentene får dessuten gjøre kartlegging i felt. Hun oppfordrer også studentene sine å søke relevante sommerjobber etter at de har kommet i gang med studieretningen det fjerde semesteret.
Det er ikke mange som velger studieretningen Bergverksdrift og mineralteknologi. 1-3 er ifølge Kjølle normalen. Langt bedre var imidlertid 2024, da 7 studenter startet på studieretningen.
– Men bransjen uttaler selv at de har et stort behov for personer med denne kompetansen, så det er ingen tvil om at det utdannes for få hos oss og i Norge.
Kjølle mener fremtiden ser lys ut for studiet. Etterspørselen etter gruveingeniører og bergfaglig kompetanse er god og vil fortsette å være det. Kanskje kan vi også vente økt etterspørsel i fremtiden.
– Så fremt vi ønsker et grønt skifte med nye elektriske løsninger og batterier, vil verden være avhengig av å skaffe mer råstoff fra gruver.
Førsteamanuensisen fremholder at mer satsing på resirkulering også vil være viktig, men at dette alene ikke kan dekke det forventede behovet for essensielle metaller i årene som kommer.
– Skal vi ha mer gruvedrift, trenger vi også flere personer med den kompetansen vi tilbyr hos oss. Det handler om å forstå berget, ressursen, gruvedriftsfaget og brytningsmetoder, oppredning (mineralprosessering), markedet og regelverket. Våre studenter lærer langt mer enn bare det å sprenge ut stein.