En slående sammenheng

– Resultatet burde ikke være overraskende, sier adm. dir. Jonny Hesthammer i Atlantic Petroleum Norway.
Han sikter til prospektet Bjaaland tett opp til Wisting-funnet. Brønn 7324/8-2 var tørr, og det var ingen respons på EM-dataene rundt lokasjonen («Suksess for EM-data»).
Hesthammer viser til at Bjaaland var et grunt prospekt (ca. 500 meter under havbunnen) i et område hvor EM-data har vist seg å fungere svært godt. Han trekker frem Wisting, Wisting Alternative, Hanssen, Mercury, Atlantis og Apollo hvor EM ga «rett svar» før boring.
– Det siste halvannet året har det blitt boret en rekke brønner i Barentshavet hvor EM-data har vært tilgjengelig i forkant, og den eneste overraskelsen så langt er kanskje Pingvin som var lokalisert like utenfor en kraftig EM-anomali, men som likevel påviste en tynn gass-sone ved borelokasjonen, forteller Hesthammer.
Han fremholder at manglende EM-respons rundt borelokaliteten kan skyldes høy bakgrunnsresistivitet kombinert med variabel reservoarkvalitet der brønnen ble boret.
– Sandsteiner med lav porøsitet og permeabilitet øker vannmetningen og senker resistiviteten, spesielt nær gass-vannkontakten, forklarer geologen.
For resten av brønnene kan han glede seg over en svært god korrelasjon mellom styrken på EM-anomalien og brønnresultatet. Resultatene fra Barentshavet styrker derfor Hesthammers tro på bruk av EM-data i leting etter olje og gass.
– I Barentshavet har jeg nå en database på 20 brønner hvor EM-data dekker borelokasjonen. Totalt 8 av disse er funn, mens 12 er tørre eller klart ikke-kommersielle. Det kan enkelt vises at sammenhengen mellom EM-respons og hydrokarbonmengde er slående, poengterer Hesthammer.
Men tilgang på EM data fjerner naturligvis ikke behovet for å gjøre grundige, integrerte analyser. Det er mye annet enn hydrokarboner som kan gi en kraftig EM-respons, og så langt viser Hesthammers statistikk at ca. 25 % av alle brønner på verdensbasis (snart 100 brønner) som bores på en kraftig EM-anomali påtreffer noe annet resistivt enn hydrokarboner. Sagt med andre ord er dette en funnrate på 75 %.
– På den annen side viser dataene at mindre enn 3 % av brønnene som har blitt boret på en svak eller manglende EM-anomali har påtruffet kommersielle mengder med hydrokarboner.
Statistikken viser derfor med all tydelighet at det skal svært gode grunner til å bore en letebrønn uten at den er understøttet av en god EM-anomali. Kanskje er det derfor på tide at industrien tar denne type data på alvor?
– Dataene taler et tydelig språk, og det har etter min mening tatt alt for lang tid å implementere EM-analyser som en naturlig del av prospektevalueringen. Men jeg ser heldigvis nå at flere og flere oljeselskapene beveger seg i riktig retning, om enn noe langsomt, avslutter Jonny Hesthammer.