– Et gitt volum med stein har betydelig større verdi hvis det kan utnyttes som naturstein enn om det inneholder noen ppm gull.
Dette, mildt sagt noe overraskende utsagnet, krever en forklaring. Magne Martinsen, bergingeniør med betydelig bransjeerfaring, gjør noen enkle beregninger.
– La oss si at produsenten av naturstein får 10 000 kroner per m3. Hvis steinen i stedet hadde hatt et innhold på, la oss si 5 ppm (som i parentes bemerket er ganske mye for en gruve i dag), ville produsenten bare fått 4000 kroner for den samme blokken, gitt at gullprisen var 300 kroner per gram.
Men det er ikke bare pris som taler til fordel for drift på naturstein fremfor malmer. Geologen påpeker at det er betydelig enklere å komme i gang med natursteinsdrift, og at investeringene er svært små i forhold til hva som skal til for å drifte en malmforekomst.
– Å drive med naturstein kan være svært lønnsomt, slår Martinsen fast.
Betingelsen er selvfølgelig at det finnes et marked for den steinen man ønsker å ta ut. Samt at steinen har god nok kvalitet til at det er mulig å lage store blokker som kan eksporteres til foredlingsbedrifter i Europa og Asia.
Med en lang karriere i bergverksbransjen, der han det meste av tiden har vært tett involvert med natursteinsindustrien, har Martinsen – som vi forstår – gjort seg opp en klar mening om potensialet for uttak av naturstein i Norge.
Det hjelper selvsagt også godt for hans overordnede forståelse at han har kontorplass og er deltidsansatt hos Lundhs AS i Larvik. Lundhs er som kjent Norges suverent største natursteinsbedrift og selger eksklusiv larvikitt og anortositt til kjøkkener og fasader over hele verden til gode priser.
Trenger langsiktige investorer
– Vi burde vært mye større på naturstein her i landet, mener Martinsen.
Selvsagt, kunne vi sagt, for Norges berggrunn har jo stein i alle valører, uansett hvor vi snur og vender oss. Men så enkelt er det ikke.
– Manglende kapital er et stort problem, og vi mangler tålmodige eiere her til lands. Det er derfor få potensielle investorer. De fleste med penger finner det tryggere med eiendom og shipping.
Martinsen kjenner også til flere aktører som har forsøkt seg uten å lykkes. Dessuten forsøker han mer enn gjerne selv. Så han vet hvor skoen trykker.
Gjennom å være deleier i firmaet Norblock er han involvert 3 steder i landet: granitter i Trøndelag, marmor i Nordland og kvartsitt i Finnmark. Hele 7 forskjellige varianter kan bedriften tilby, og steininteresserte kan treffe dem på flere store «møteplasser». Vi finner for eksempel den grønlige granitten Ice Green fra Rennebu i skvalpesonen på operaen i Oslo og den grå-hvite marmorvarianten Hermelin fra Fauske på gulvet på Gardemoen.
– Leveransen til den nye terminalen på Gardermoen er det vi kaller prosjektstein. Bruddet ble åpnet og driftet i en kort periode for å kunne produsere det bestilte volumet, forteller Martinsen.
Sprekkene ødelegger
Som bergingeniør med bred erfaring og bergteknisk ansvarlig hos Lundhs, vet Martinsen mye om kvalitet og hva som skal til for at kunden er villig til å ta imot blokkene. Utseende er én side av saken. Oppsprekking en annen.
– Sprekker i fjellet gjør at mange blokker må skrotes. Vi pleier å si at det er svært bra hvis vi kan beholde ti prosent, og at det er nødvendig med minst to-tre prosent for å få lønnsomhet.
– Riktignok er det i dag mulig å «reparere» sprekker ved å fylle dem med resin (et polymer), og vi kan til og med oppleve at kundene liker sprekker fordi de gir et mer raffinert utseende.
Det er likevel ikke bare å ta stein ut av fjellet. Det er behov for geologen i en rekognoseringsfase, og der er strukturgeologisk kunnskap viktig. Det gjelder å finne områder som er lite tektonisert og derfor lite oppsprukket. Martinsen mener at vi ikke har brukt den kunnskapen geologene sitter på for å definere nye områder met et potensial for uttak av naturstein.
Berggrunnen vår har likevel fortrinn som det er vel verdt å huske på.
– I Norge og Norden har vi den store fordelen at isen gjennom flere istider skrapte vekk det øverste, forvitrede laget med bergarter. Det betyr at vi kan gå rett på forekomstene uten store forberedende arbeider.
I tillegg til sprekker, er hydrotermale årer med en annen farge enn steinens grunnfarge et problem kundene tradisjonelt ikke liker. Det vil redusere kvaliteten. Inhomogeniteter kan også være t problem for enkelte steinkvaliteter.
Favorittsteinen er grønn
Martinsens påstand er altså at vi ikke mangler stein i Norge. I alle fall ikke gneis, innvender vi. Men gneis er slett ikke å forakte. Den ble for over ti år siden foreslått som Norges nasjonalstein, nettopp fordi den kommer i mange fargesjatteringer og med et utall forskjellige tegninger.
– Gneis er undervurdert som naturstein, mener eksperten.
– I tillegg er det en mengde andre steinsorter som burde ha et godt salgspotensial, så som anortositt, amfibolitt, gabbro og flere typer granitter.
Martinsen levner imidlertid ingen tvil om hva som er favoritten. En urnorsk stein som er bortimot unik i verdenssammenheng, på lik linje med larvikitt som Norge er alene om å kunne tilby natursteinsmarkedet.
– Eklogitt med sine røde og grønne mineraler er en fantastisk flott stein, slår geologen fast.
Ulempen er at det kan være vanskelig å sage ut store nok blokker uten oppsprekking. Det er her strukturgeologene kommer inn i bildet.
– Vi mangler strategisk kunnskap om hvor det finnes god stein. Det burde derfor vært nedsatt en multiekspertgruppe som kan finne fram til gode lokaliteter som det kan bygges industri rundt, sier Magne Martinsen.
