Folkemeningen har talt, og juryen har avsagt sin enstemmige dom: Larvikitt er kåret til vår nye nasjonalbergart.
Mer enn 50 forskjellige bergarter ble i fjor nominert til å være med i kåringen om å bli landets nye nasjonalbergart, juryen valgte deretter ut ti som gikk videre til avstemningen (GEO 05, 06, 07, 08/2007; www.geoportalen.no). Da den ble avsluttet 18. januar, var larvikitt den suverene vinner med 40 % av stemmene. Larvikitt er ”typisk norsk”, i den forstand at den kun finns i Norge, og juryen kunne derfor lett samle seg om denne natursteinen som har blitt så populær, både her hjemme og i utlandet.
Mineralet tullitt har lenge vært regnet som vår nasjonalstein, men denne statusen til den rosa steinen har aldri vært forankret hos verken menigmann, fagfolk eller noen offisielle institusjoner (GEO 05/2007). Derfor har Norsk Geologisk Forening gått i bresjen for en kåring der både vanlige folk og den geofaglige ekspertisen har kunnet gi sitt besyv i form av både forslag og stemmegivning. Selve beslutningen står store deler av det offisielle geologiske Norge for ved å være representert i juryen.
Dermed sitter vi igjen med en nasjonalbergart for all fremtid. Oppgaven fremover blir å ta den i bruk.
Turistnæringen har her fått en mulighet den bør ta vare på. Ikke bare i larvikdistriktet, men over hele landet. Isbjørner i larvikitt er vel like bra som isbjørner i glass? Men vi skal ikke stå for ideene. Det er en oppgave for Innovasjon Norge og entreprenører som har ideer.
Det geologiske miljøet bør også kjenne sin besøkelsestid. I en tid hvor det er populært å gi gaver og oppmerksomheter, bør larvikitt tas i bruk som et materiale alle kan være stolte av. Utfordringen går til larvikittbedriftene, de sitter jo på råstoffene, men i høyeste grad også til alle andre bedrifter som lever av geologisk kunnskap eller geologiske ressurser. Vi trenger heller ikke være redd for at det ikke skal være nok stein. Flere av typene det nå brytes på har reserver som kan vare i flere hundre år.
Vær så god. Bordet er dekket.
Unik for Norge
Larvikitt finns bare i Norge. Med det helt spesielle fargespillet og de gode fysiske egenskaper har bergarten blitt et verdifullt eksportprodukt og langt på vei et varemerke for landet vårt. Nesten hvor enn vi drar, finner vi larvikitt brukt som naturstein: Det kan være en fasade på et bankbygg i Jakarta, en bardisk i Barcelona eller et gulv på Gardermoen. Professor Waldemar Chr. Brøgger (1851-1940) arbeidet mye i Oslofeltet, spesielt rundt Langesundsfjorden, og det var han som ga bergarten navnet.
Kartografi: Ole Lutro, NGU
Populær både ute og hjemme
– Larvikittforekomstene har vært utnyttet til blokkstein i mer enn 100 år, og etter hvert har den blitt en av verdens mest attraktive natursteinstyper, forteller geolog Tom Heldal, forsker ved Norges geologiske undersøkelse og landets fremste ekspert på naturstein.
På verdensbasis har den spesielle bergarten selvsagt sterke konkurrenter mht. popularitet, men her hjemme er det ingen steintyper som kan konkurrere, verken på volum eller i omsetning. Natursteinsbransjen omsatte i fjor for 882 millioner kroner (GEO 05/2007; s. 39), blokkstein og skifer kombinert, og ut av en omsetning på 601 millioner kroner for blokkstein, utgjorde larvikitt 90%. Det er blokkstein som eksporteres. Her hjemme foregår ingen bearbeiding. Videreforedlingen skjer i store fabrikker som videreselger naturstein fra hele verden.
– Praktisk talt 100 % av produksjonen fra bruddene rundt Larvik går til eksport. Tidligere utgjorde foredlingsbedrifter i Italia det største markedet, men i løpet av bare ti år har Kina overtatt den posisjonen, og markedet her vokser fortsatt. Nå begynner også India å bli viktig, selv om både Italia og Spania foreløpig tar unna større volumer, sier administrerende direktør Stein Grimsrud i Lundhs Labrador.
Det er likevel ikke bare kineserne selv som tar steinen i bruk. Etter at blokkene er saget i plater og polert, blir en stor del reeksportert. Produsentene her hjemme følger imidlertid ikke steinen helt frem til sluttbrukeren, så de har ikke detaljkunnskap om hvor og hvordan den blir tatt i bruk.
– Vi vet likevel at det største enkeltmarkedet er benker i amerikanske kjøkken, men steinen er også populær som utvendig veggbekledning, gulvfliser og til bad og interiør. Dette er en klar endring fra tideligere, hvor gravmonumenter og fasader utgjorde hovedtyngden av markedet.
– Vi ser også at det er en sterk volumøkning. Over ca. 15 år har uttak og eksport blitt fordoblet, forteller Grimsrud. Vår nye nasjonalbergart er med andre ord på offensiven.
Larvik Granite med ca. 80 ansatte har tatt nesten 30 % av eksportmarkedet for larvikitt, og bedriften selger omtrent halvparten av produksjonen til Kina og en fjerdedel til Italia.
– Vi har en litt annen strategi enn de andre bedriftene her i Larvik, påpeker Torger Lingelem, markedssjef i Larvik Granite. – Verdens steinmarked øker med 7-8 % i året, og vi satser derfor kontinuerlig på nye markeder. Vi var for eksempel først inne i både Kina og India, og nå vil vi prøve oss på Russland.
Lingelem legger til at Kina også har et stort innenlands forbruk, selv om mye eksporteres til USA, Sør-Kirea, Japan, Russland og Tyskland.
Johs. Nilsen & Co. ble etablert i 1924 og er den eldste eksisterende larvikittprodusenten. Bedriften har i dag 23 ansatte, omsetter for om lag 40 millioner kroner og produserer kun Blue Pearl fra uttak i Tveidalen.
– Vårt hovedmarked er Europa, og vi har bitt oss fast i Frankrike hvor steinen er svært populær som gravmonument, forteller salgssjef Ole Petter Nyhagen i AS Johs. Nilsen & Co.
Det aller meste av larvikittproduksjonen blir altså brukt ute i verden. Og de aller fleste som har vært i utlandet vil kunne bekrefte at de har påtruffet denne vestfoldingen, enten på en fasade på en eller annen praktbygning eller i interiør på hoteller og serveringssteder. Men også her hjemme er den selvsagt i bruk, og polerte plater blir importert og solgt fra lokale steinbutikker over hele landet.
Ringformete strukturer
Larvikitt er en dypbergart (størkningsbergart/magmatisk bergart). Den er knyttet til Oslofeltets dannelse i karbon-permtiden (298-291 Ma) hvor steinsmelter (magma) ble presset opp gjennom jordskorpen og størknet i magmakamre på flere kilometers dyp. På steder der steinsmelten nådde helt opp til overflaten, rant lava ut i strie strømmer. Denne bergarten kjenner vi som rombeporfyr. Størkningen av steinmassene på dypet foregikk over en vesentlig lengre periode enn størkningen av lava på overflaten. Derfor fikk de enkelte krystallene god tid på seg til å vokse seg store. Resultatet er de grovkornede larvikittbergartene hvor fargespillet kommer fra feltspatkornene.
– Steinsmeltene intruderte jordskorpen i flere pulser, og larvikitt-komplekset består av en serie av ringformede intrusjoner, hver med sine spesielle karakteristiske trekk. Ringene bestemmer derfor hvilken type larvikitt vi finner på et gitt sted i distriktet, forteller Heldal.
Detaljert geologisk og geofysisk kartlegging viser for eksempel at mørk blå larvikitt med sterkt fargespill, kjent fra Klåstad-bruddene, er begrenset til et bueformet område rundt Klåstad. På samme måten er varianten fra Tveidalen begrenset til et sigdformet område nord for Helgeroa og Stavern.
Mer enn naturstein
Vrakprosenten for larvikitt ligger på mer enn 90 %. Men det betyr ikke nødvendigvis at en masse stein går til spille. I dag benyttes nemlig larvikitt også til kystsikringsstein (store blokker til for eksempel moloer) både i Norge og nedover i Europa. Store lektere transporterer steinen til kjøpere som plages med hardtslående bølger.
– Vi tror at interessen for blokkstein bare vil øke i tiden fremover, noe som også er positivt fordi det minker behovet for å deponere de steinene som ikke har salgsverdi i natursteinsmarkedet, sier Peer Richard Neeb ved NGU som i en årrekke har fulgt industrien på nært hold.
Larvikitt brukes også til pukk. Rundt Larvik er det tre pukkverk som driver på denne steinen. Åsmund Berg-Kolo Veidekke driver ett ved nedkjørselen fra E18 til Torp (lett å se, selv for en travel bilist), mens de to andre drives av NCC Roads ved Hedrum og Klåstad i Tjølling.
– Det er også mulig å få hagesingel med larvikitt. Kanskje kan dette bli et statussymbol for velstående huseiere nå som larvikitt er blitt vår nye nasjonalbergart, undrer Peer Richard Neeb, som selv har gått foran og tatt steinen i bruk rundt huset sitt for lenge siden.
Nå er det opp til alle oss andre å sørge for at larvikitt skal få bære sin nye tittel med rette.
Juryens begrunnelse
Larvikitt er unik for landet vårt. Ingen andre steder i verden finner vi en slik bergart. Som navnet antyder, er den oppkalt etter byen Larvik. Larvikitt finns i mange forskjellige typer, fra lys blå til mørk blå, og de forskjelllige variantene markedsføres under forskjellige navn.
Larvikitt er en størkningsbergart som opptrer i den geologiske provinsen Oslofeltet. Oslofeltet ligger mellom Larvik i sør og Mjøsa i nord og ble dannet i permtiden for mellom 250 og 300 millioner år siden. De aller fleste og største forekomstene med larvikitt ligger rundt Larvik, og det er bare her at bergarten har en så god kvalitet at den har verdi som naturstein.
I ganger i larvikittmassivet ved Langesundsfjorden er det funnet mer enn hundre forskjellige mineraler. Mange av dem er først funnet nettopp der, og noen er så sjeldne at de bare finns i disse gangene.
De aller fleste vil være enig i at larvikitt er en vakker bergart. Det helt spesielle fargespillet i feltspatkrystallene gjør den svært karakteristisk, og det er slett ikke nødvendig å være ekspert på stein for å kjenne den igjen.
Larvikitt benyttes over hele verden som naturstein. Vi finner den både innendørs og utendørs, og uansett hvor vi ferdes, vil vi kunne treffe på denne bergarten i tilknytning til menneskelige byggverk. En mengde kjente praktbygninger over hele verden har larvikitt som fasadestein, og den er også mye benyttet i interiører i hoteller og andre prestisjebygninger. Men den brukes også i mange hjem, som for eksempel i benkeplater, på bad og som fliser i gulv. I tillegg er den også mye brukt som gravstein, og den er en populær smykkestein.
Larvikitt er derfor kjent langt utenfor landets grenser. Den er en liten bit av Norge som kan vi kan møte i mange andre land. Larvikitt er kort og godt en god ambassadør for vårt geologiske landskap.
Larvikitt forteller om en helt spesiell tid i vårt lands geologiske historie, den gang jordskorpen revnet, forkastninger laget jordskjelv, og hvor smeltemasser i magmakamre størknet under overflaten og ble til dypbergarter. Larvikitt vitner om dannelsen av det geologisk interessante Oslofeltet som også er godt kjent ute i den store verden.