Lørdag 30. august startet den første norske isdriften etter Nansens drift med FRAM for 118 år siden.
Etter først å ha forsøkt å komme inn i området nord for Canada og Grønland, hvor isen i Polhavet er tykkest, losset den tyske forskningsisbryteren Polarstern luftputebåten Sabvabaa på drivisen ca. 280 km fra Nordpolen i retning Sibir. Isen er 1.1 meter tykk og flaket ca. 2 kvadratkilometer.
Losseoperasjonen var et imponerende eksempel på internasjonalt samarbeid med entusiastisk deltakelse av isbryterens mannskap på 44 og 50 forskere med assistanse av helikopter. Dette isflaket blir base for de to nordmennene, professor emeritus Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsen, mens isstrømmen fører den mot Nordpolen og videre ut mot Framstredet.
Luftputebåten gir dem mulighet til å bevege seg ut opptil 100 kilometer ut fra basen. De har forsyninger for minst tolv måneder og forventes å nærme seg iskanten sommeren 2015. Isdriftstasjonen har navnet FRAM-2014/15 og ansvarlig institusjon er Nansen Miljø- og Fjernmålingssenter, Bergen. Prosjektet støttes av Lundin Norway, Blodgett-Hall Polar Presence, og Bjerknessenteret.
De to nordmennen skal gå i gang med å bygge en hangar av is og snø. Hangaren skal bestå av 3 meter høye vegger på tre kanter slik at de kan kjøre luftputebåten inn og dekke over med en presenning. Det blir også et tilbygg med hull gjennom isen for å hente prøver fra havbunnen. I området omkring blir det satt opp forskjellige instrumenter som overvåker havstrømmene helt ned til bunnen, hvordan istykkelsen vokser og avtar, og som måler strålingen fra atmosfæren inn mot isen og ut fra isen mot atmosfæren.
Luftputebåten gir mobilitet og vil gjøre det mulig å holde oppsyn med hvordan istykkelsen endrer seg gjennom året i et 100 kvadratkilometer stort område. Forskningsstasjon på drivisen er fremdeles eneste løsning hvis man skal drive måleprogrammer som omfatter alle årstidene, havbunnen, hele vannsøylen, isen og atmosfæren.
FRAM-2014/15 vil drive langs foten av Lomonosov-ryggen, en undersjøisk fjellkjede med dimensjoner som Alpene i mellom-Europa. Ryggen utgjorde engang den ytterste delen av kontinentalsokkelen nord for Svalbard og Franz Josef Land. Her skal forskerne lete etter steder hvor der finnes gamle sedimenter som kan fortelle om hvordan forholdene i Polhavet var i tiden før kullene ble dannet på Svalbard. Polhavet var i hovedsak et lukket basseng, og temperaturen i havvannet var mer enn +10 grader Celsius. Sedimentprøver fra havbunnen nord for Grønland skal bidra til å forstå samspillet mellom sjøisdekket i Polhavet og størrelsen på Grønlandsisen, spesielt i varme perioder innenfor de siste par hundre tusen år.
Forskningsisbryteren Polarstern fortsatte videre sørover i retning av de Ny-Sibirske Øyer. I år er det en stor isfri bukt i dette området til over 85 grader nord. Her skal tyske forskere gjøre ytterlige seismiske undersøkelser for å støtte opp om et høyt prioritert forslag til vitenskapelige boringer som vil dokumentere Polhavets klimahistorie i de siste 60 millioner år.
Du kan lese om ekspedisjonen her: http://pahoyden.no/2014/08/yngve-72-flyttar-til-nordpolen