Endelig slutt for maskinskatten

I forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen å fjerne skatten for det meste av industrien gjennom en overgangsperiode på fem år. Det er bra. Skatt på verk og bruk bidrar til omfattende uforutsigbarhet i bedriftenes skatteutgifter. Verdsettelsen av hver enkelt maskin som bidrar i industriproduksjonen kan i beste fall omtales som vilkårlig. Det finnes et stort antall tvister mellom industri og kommuner som viser at det er riktig og viktig å fjerne denne skatten.
For mineralnæringen er det ikke bare vanskene med å verdsette maskinene som skaper problemer. En mineralprodusents største og viktigste arbeidende kapital er naturligvis selve ressursen som utvinnes. Å verdsette geologiske ressurser i bakken er en svært krevende øvelse. Den potensielle kommersielle verdien av mineralressurser avhenger av så mange forhold at det er svært krevende å lage en standardisert metode for å regne ut verdien. I tillegg mangler mange av takstsetterne grunnleggende kunnskaper om mineralnæringen. Mange husker sikkert eiendomsskattesaken til Rana Gruber som ble endelig avgjort i 2015. Over natta 15-doblet kommunen bedriftens eiendomsskatt, åpenbart på sviktende grunnlag. Endatil omtalte de jernmalmen som «naturgrus av god kvalitet». Det vitner om en fundamental mangel på forståelse som skaper enorm risiko for bedriftene som risikerer å bli utsatt for en så vilkårlig beskatning. Saken ble avgjort ved en knusende dom over kommunens praksis.
Imidlertid skal man ha respekt for at kommunene er avhengige av inntekter fra lokal industri. Ikke bare bidrar det til økt vilje til nye industrietableringer, det styrker mineralnæringens rolle som lokal bidragsyter i lokalsamfunnene. Eiendomsskatt på maskiner og ressurser i bakken er likevel gal vei å gå. Allerede bidrar bransjen med arbeidsplasser og økt næringsaktivitet, og Norsk Bergindustri har kommet med en rekke forslag som vil styrke kommuneøkonomien der industrien etableres.
Blant annet har vi foreslått at en fjerdedel av selskapsskatten tilfaller vertskommunen. Det vil sikre kommunen inntekter i takt med bedriftenes inntjening.
I tillegg har vi foreslått en egen lokal mineralavgift knyttet ny virksomhet som utvinner statens mineraler. Royaltyen foreslås satt til 3 promille av mineralverdien ved” gruvekanten”. Royaltyen foreslås å tilfalle kommunene der mineralforekomsten ligger.
Poenget er altså ikke å strupe kommunenes økonomi, men heller å finne andre og mer hensiktsmessige måter å skattlegge næringslivet på. Dagens skatt på verk og bruk er ikke svaret på hva kommunene, eller skatteadvokater landet over skal leve av i framtiden. Spørsmålet har vært utredet og diskutert i over åtte år, men nå skjærer regjeringen heldigvis gjennom. Det er et solid bidrag til økt sysselsetting og forutsigbarhet for industrien.
Henrik Bager
Styreleder i Norsk Bergindustri
Daglig leder i Franzefoss Pukk AS